Hun var ikke en hund, hun var en Ailien.
Hun ble sendt til jorden fra en vennligsinnet planet,
for å bidra til fred på jorden.
Forfatter, Maria Metzger
Det var vår høyt elsket og dypt savnet, Trulte-mor,
som er grunnen til både denne siden, - og vår fascinasjon for rasen.
Det hele startet for alvor ca. 2 år før Trulte ble kjøpt (altså i 2002).
Jeg surfet rundt på nettet etter info om rasen. Jeg lette ganske iherdig etter oppdrettere av Mops.
For jeg var fast bestemt på at nå skulle jeg skaffe meg min egen lille mopsevenn.
Men jeg erfarte snart at veien til egen Mops var både lang og kronglete.
Oppdretterne hadde laaange ventelister, og antall oppdrettere var svært få. Faktisk fant jeg ikke flere enn mellom 5 og 8 stk...
I tillegg syntes jeg at betingelsene i salgskontraktene var lite tilfredsstillende for meg, hos en del av disse oppdretterene.
Jeg skulle betale full pris for en valp som de skulle ha avlsretten til???
Men etter mye leting, og god hjelp av ei trivelig "mopse-dronning", kom jeg heldigvis i kontakt med ei alletiders dame oppe i Trondheim. Hun hadde et lite, men mangeårig oppdrett av Mops. "Hun hadde valpekull nå ja" - "og joda, jeg skulle da få kjøpe valp av henne". Hun hadde to søte tispevalper, og jeg kunne få den som hun syntes så finest ut... Jeg var i himmelen...
Vi hadde mange og lange samtaler pr. telefon før jeg reiste opp med fly for å hente Trulta-Mi hjem.
Vi måtte jo bli litt mer kjent med hverandre.
Aldri har vi angret på det valget... - verken med hund eller med oppdretter...
Hos, nå avdøde Bjørg Lund, fikk jeg klare svar på om jeg fikk kjøpe valp eller ikke, og Bjørg serverte meg en real NKK-kontrakt.
Den ble først pressentrert for meg på telefonen, og siden når jeg kom opp til henne i Trondhjem for å skrive under på alle papirene.
Dessverre døde Trulte den 13. februar 2005, bare 17 måneder gammel, og etter 14 dagers kamp om livet.
Hun fikk en indre ørebetennelse som raskt utviklet seg til hjernehinnebetennele. For oss er dette den mest dramatiske hundedøden vi noen gang har opplev sammen med noen av hundene våres...
Vi vil for alltid gjemme henne i våre hjerter... Vi savner henne fælt...
Heldigvis hadde vi jo fått kjøpe Trultes kullbror av Bjørg, og han hjalp oss gjennom den værste sorgperioden. Han har heller ikke gjort vår mopsavhengighet noe mindre!
Vi bare forguder han, han er en på millionen... Og sammen med Ruffen har vi "verdens flotteste mops" :-)
Tusen takk Bjørg, for alt du var for oss. Du var en real og omsorgsfull oppdretter, som vi satt så utrolig stor pris på, - og vi ble så glad i deg!
Det var et sjokk for oss når vi, en Januardag i 2005, fikk telefonen om din bortgang.
Vi kommer aldri til å glemme deg...
Det sørger Trultes minne, og Gompens dagligliv sammen med oss for....
| 
