Løpetid.
Tispene har vanligvis to hormonelt aktive perioder i året.
Det som vi vanligvis kaller løpetid.
Første løpetid starter vanligvis når tispen er
fra seks til ni måneder gammel. Varigheten på hver periode
er ca tre uker. men her er det ganske store individuelle
variasjoner.
I den første tiden kommer det blodblandet utflod fra en oppsvulmet skjede.
I disse første dagene er tispen ikke i brunst, men disse dagene er innledning til selve brunsten.
Det varierer veldig fra tispe til tispe hvor mange dager innledningen til brunsten varer, men et sted mellom 7 og 11 dager er ganske vanlig. Pass godt på tispen i disse dagene, du vet nemlig ikke når hun plutselig "står" for hannhundene for her er det store variasjoner fra tispe til tispe.
Tispen vil i disse dagene ikke la seg parre. Hun vil sannsynligvis være sur og gretten på alle hannhunder som prøver seg på henne nå.
Under selve brunsten, som varer i 3 - 7 dager, stanser den blodblandende utfloden noe opp, og eggstokkene frigir egg til egglederen.
Det er kun i denne perioden hun er villig til å la seg parre. Vi sier at tispa står for hannhunden.
Eggløsningstidspunktet kan variere noe fra tispe til tispe, men oftest skjer det mellom tiende og tolvte dagen etter at blødningen startet.
Likegyldig om det finner sted noen parring eller ei, vil tispen nå gå igjennom en periode på ca 8 uker hvor hormonnivået vil øke ganske kraftig.
For noen tisper som ikke er parret, kan denne perioden føre til falsk drektighet.
Falsk drektighet.
Denne "lidelsen" opptrer hos ca. 10 - 20 % av alle tispene våre.
Årsaken til dette er usikkert, men endringer i hormonnivået hos tispene spiller iallfall en viss rolle.
Tispene begynner å produserer hormonet progesteron når løpetiden nærmer seg slutten, og hun vil fortsette å produsere dette hormonet hele den tiden hun er/skulle ha vært drektig. Tisper som ikke er drektige produserer altså også dette hormonet.
Mot slutten av "drektighetsperioden" minsker produksjonen. Samtidig stiger innholdet av et annet hormon, prolaktin.
Prolaktin er et hormon som gjør at tispene starter å produsere melk, og tisper som ikke er drektige kan altså også få melkeproduksjon, og det er da snakk om falsk drektighet.
Falsk drektighet kan starte allerede få uker etter løpetiden, men forekommer oftest 8 - 9 uker etter at løpetiden er slutt.
Det er på dette tidspunktet den drektige tispen ville ha født valpene sine.
Den falske drektigheten varer normalt i 2 - 4 uker, og er en besværlig periode både for tispen og eierne hennes.
Tisper som har hatt falsk drektighet en gang, vil ofte få en tendens til å få dette igjen etter hver løpetid.
Ei falsk drektig tispe vil ofte vise samme symptomer som ei drektig tispe.
- hun kan vise adferdsendring
- hun kan bli rastløs
- hun vil tilbringe mer og mer tid på den plassen hun har valgt seg som "rede"
- hun kan miste matlysten
- hun kan "adoptere" en gjenstand som hun behandler som sin valp
- hun kan produserer melk
Som komplikasjoner til falsk drektighet kan betennelse i melkekjertlene forekomme. Noen tisper kan vise sterk beskyttelsestrang overfor gjenstandene hun ser på som sine "valper".
Unngå konfrontasjoner med henne, når hun forsvarer "valpene" sine. Ignorer henne, og fjern tingene fra henne. Avled henne så med ball-lek eller annen form for aktivisering som du vet at hun vanligvis liker.
Falsk drektighet kan motvirkes ved økt mosjon og aktivisering/trening.
Forebyggelse av falsk drektighet er mulig kun ved sterilisering av tispen.
Da fjernes eggstokkene, og tispen vil ikke få flere løpetider. Den beste tiden å sterilisere henne på, er tre måneder etter løpetiden, eller når den falske drektighetsperioden er over.
Ei tispe som har hatt et falsk svangerskap vil ha tilbøyelighet til å få det igjen etter hver løpetid.
Ei tispe som er plaget med falsk drektighet bør ikke brukes i avl, da denne lidelsen har tilbøyelighet for å gå i arv fra mor til datter.
| 
