~ ~ M O P S E R I E T ~ ~
...hun var ingen hund, hun var en Ailien.
ARKIVET
Løpetid og falsk drektighet
1/6/2008 1:23:21 PM
Løpetid og falsk drektighet.
Fritt satt sammen etter stoff funnet  på www.dyreklinikk.no 

Løpetid.


Tispene har vanligvis to hormonelt aktive perioder i året. 
Det som vi vanligvis kaller løpetid.
Første løpetid starter vanligvis når tispen er 
fra seks til ni måneder gammel.  Varigheten på hver periode
er ca tre uker. men her er det ganske store individuelle 
variasjoner.


I den første tiden kommer det blodblandet utflod fra en oppsvulmet skjede. 
I disse første dagene er tispen ikke i brunst, men disse dagene er innledning til selve brunsten. 
Det varierer veldig fra tispe til tispe hvor mange dager innledningen til brunsten varer, men et sted mellom 7 og 11 dager er ganske vanlig.  Pass godt på tispen i disse dagene, du vet nemlig ikke når hun plutselig "står" for hannhundene for her er det store variasjoner fra tispe til tispe.
Tispen vil i disse dagene ikke la seg parre. Hun vil sannsynligvis være sur og gretten på alle hannhunder som prøver seg på henne nå. 

Under selve brunsten, som varer i 3 - 7 dager, stanser den blodblandende utfloden noe opp, og eggstokkene frigir egg til egglederen. 
Det er kun i denne perioden hun er villig til å la seg parre. Vi sier at tispa står for hannhunden.
Eggløsningstidspunktet kan variere noe fra tispe til tispe, men oftest skjer det mellom tiende og tolvte dagen etter at blødningen startet. 

 

Likegyldig om det finner sted noen parring eller ei, vil tispen nå gå igjennom en periode på ca 8 uker hvor hormonnivået vil øke ganske kraftig. 
 For noen tisper som ikke er parret, kan denne perioden føre til falsk drektighet.

 

Falsk drektighet.

Denne "lidelsen" opptrer hos ca. 10 - 20 % av alle tispene våre.
Årsaken til dette er usikkert, men endringer i hormonnivået hos tispene spiller iallfall en viss rolle. 

Tispene begynner å produserer hormonet progesteron  når løpetiden nærmer seg slutten, og hun vil fortsette å produsere dette hormonet hele den tiden hun er/skulle ha vært drektig. Tisper som ikke er drektige produserer altså også dette hormonet. 

Mot slutten av "drektighetsperioden" minsker produksjonen. Samtidig stiger innholdet av et annet hormon, prolaktin. 
Prolaktin er et hormon som gjør at tispene starter å produsere melk, og tisper som ikke er drektige kan altså også få melkeproduksjon, og det er da snakk om falsk drektighet.

Falsk drektighet kan starte allerede få uker etter løpetiden, men forekommer oftest 8 - 9 uker etter at løpetiden er slutt. 
Det er på dette tidspunktet den drektige tispen ville ha født valpene sine. 

Den falske drektigheten varer normalt i 2 - 4 uker, og er en besværlig periode både for tispen og eierne hennes.
Tisper som har hatt falsk drektighet en gang, vil ofte få en tendens til å få dette igjen etter hver løpetid.

Ei falsk drektig tispe vil ofte vise samme symptomer som ei drektig tispe.


  • hun kan vise adferdsendring


  • hun kan bli rastløs

  • hun vil tilbringe mer og mer tid på den plassen hun har valgt seg som "rede"  


  • hun kan miste matlysten


  • hun kan "adoptere" en gjenstand som hun behandler som sin valp


  • hun kan produserer melk


 Som komplikasjoner til falsk drektighet kan betennelse i melkekjertlene forekomme. Noen tisper kan vise sterk beskyttelsestrang overfor gjenstandene hun ser på som sine "valper".
Unngå konfrontasjoner med henne, når hun forsvarer "valpene" sine. Ignorer henne, og fjern tingene fra henne. Avled henne så med ball-lek eller annen form for aktivisering som du vet at hun vanligvis liker.

Falsk drektighet kan motvirkes ved økt mosjon og aktivisering/trening.

Forebyggelse av falsk drektighet er mulig kun ved sterilisering av tispen.
Da fjernes eggstokkene, og tispen vil ikke få flere løpetider. Den beste tiden å sterilisere henne på, er tre måneder etter løpetiden, eller når den falske drektighetsperioden er over.

Ei tispe som har hatt et falsk svangerskap vil ha tilbøyelighet til å få det igjen etter hver løpetid.
Ei tispe som er plaget med falsk drektighet bør ikke brukes i avl, da denne lidelsen har tilbøyelighet for å gå i arv fra mor til datter.

Livmorbetennelse hos hund
1/6/2008 1:21:26 PM

Livmorbetennelse hos tispene våre.  


Livmorbetennelse hos våre hunder er en alvorlig tilstand, og er en 
behandlingskrevende sykdom.
Sjansene for at din tispe skal få livmorbetennelse øker med alderen. 
Tilstanden opptrer oftest 2 - 6 uker etter en løpetid.

Årsaken til at hundene våre er utsatt for denne sykdommen er en kombinasjon 
av hormonforstyrrelse etter løpetid, infeksjon med kolibakterier 
eller infeksjon av stafylokokker.



Der finnes to former for livmorbetennelse:


  • En åpen form, med gulaktig puss eller rødbrun utflod fra skjeden.

  • Og en lukket form, hvor betennelsen samles i livmoren. 


Når diagnosen livmorbetennelse er fastslått, bør man diskutere 
med veterinæren om behandlingsform. 
Veterinæren vet best om man skal behandle med medisin eller gjøre ett 
operativt inngrep. Ofte vil en operasjon bli utfallet. 
Da tar man bort livmor og begge egglederne. Dette inngrepet gjør at tispen din 
blir ufruktbar og få ingen løpetid mer. Bortsett fra dette, vil du sjelden merke noen forandring på henne.  Hun vil trolig være like aktiv som før.
Ved behandling med medisin vil tispen din få løpetid som normalt senere, 
men har forhøyet sjanse for å få sykdommen igjen. Så operasjon er absolutt å foretrekke.




Symptomer på livmorbetennelse:





  • Kommer snikende etter en løpetid

  • Men tispen kan også gå direkte fra løpetid til livmorbetennelse.
    Skifter da fra "løpetidblod" til utflod med søtlig lukt, gulaktig eller rødbrunt

  • Mange hannhunder tiltrekkes av tispen, som om hun hadde løpetid


  • Diagnosen stilles enkelt ved å se på symptomene eller foreta en lab.test. 
    Det brukes også rønkenundersøkelse ved mistanke til livmorbetennelse.



    Tilstanden er alvorlig, så ta kontakt med veterinær hvis du har den minst misstanke
    om livmorbetennelse.
    Dessverre har mange opplevd å miste sine kjære tisper ved denne
    sykdommen, så vær på vakt!
    Demodex canis (Hårsekkmidd)
    1/6/2008 1:20:08 PM

    Hårsekkmidd.
    Hva er egentlig det?

    Hårsekkmidden (Demodex canis) er et ca. 0,2 mm langt, sigarformet dyr, med korte, forkrøplete ben i forparten. Midden finnes i hårsekkene, der den tilbringer hele sitt liv fra egg via larve til voksent dyr. Utenfor verten lever parasitten bare noen få timer.

    Hårsekkmidd i et lite antall finnes hos alle normale hunder, på samme måte som det finnes bakterier på all normal hud. Overføring av midd fra hund til hund, skje via diegivende tispe til valp, og bare i den aller første levetiden.
    Man regner med at overføringen skjer via melken eller på andre måter når valpene dier. Smitte fra hund til hund på andre måter forekommer ikke.

    En frisk hund med et normalt fungerende immunsystem lever i fred med sitt lille antall hårsekkmidder.
    Problemene oppstår først ved immunfeil.
    Midden begynner av ukjent grunn å formere seg raskere enn vanlig. Denne første formeringsbølgen nedsetter hundens immunforsvar, og deretter skjer en eksplosiv oppblomstring. Middene invaderer hårsekker og omkringliggende vev, og dette fører igjen til hudforandringer som håravfall, flassing, skorper, sår.

    Sykdomssymptomene som opptrer ved oppblomstring av store mengder
    hårsekkmidd kalles Demodicosis.
    Sykdommen kan opptre i tre varianter:



    • Lokalisert form

    • Generalisert form

    • Labbe-demodicosis

      Lokalisert demodicosis.
      Ses i form av små hårløse flekker. Spesielt i ansiktet og på forbena, og fortrinnsvis hos unge dyr.
      Disse bare/Hårløse flekkene vil ofte helbrede seg selv, uten behandling, i løpet av noen uker/måneder.
      Problemet ses oftest på store korthårsraser, og ikke så ofte på små korthårsraser. Vår egen rase, Mops, er en av rasene hvor Demodex ganske hyppig blir registrert.

      Generalisert demodicosis
      Kan opptre over hele kroppen.
      Man ser denne formen både som relativt små hårløse flekker, og som nesten total hårløshet over hele hunden.
      Man ser dette som flassing, skorper/sår, rød og irritert hud eller sort og fortykket hud. Litt avhengig av hvor langt man har kommet i sykdomsforløpet.
      Hunder som har gått ubehandlet over lang tid, blir etter hvert ganske syke.
      De får feber, hovne lymfeknuter, mister matlysten, blir magre og de føler seg elendige.

      Man deler den generaliserte demodicosis inn i to undergrupper, en som opptrer på ganske unge hunder, og en som opptrer på eldre hunder, som en følgetilstand til andre lidelser.  

      Labbe-demodicosis
      Opblomstring av midd skje enten i huden mellom tærne eller det kan skje en oppblomstring på labbene, ofte i kombinasjon med generalisert demodicosis.
      Labbe-demodicosis kan være vanskelig å behandle, og blir fort et invalidiserende problem.



    25 items total 1  ...  3  4  5  6  7  ...  9 
    Startsiden
    ARKIVET
    GOMPEN`s ALBUM
    RUFFEN`s ALBUM
    ZAPPA`s ALBUM
    FELLES FOTOALBUM
    MOPSERIETS BLOG
    GJESTEBOK og MAIL