~ ~ M O P S E R I E T ~ ~
...hun var ingen hund, hun var en Ailien.
ARKIVET
Hund, hjemme alene..
1/6/2008 1:36:12 PM

Om å forebygge
”hjemme-alene” problemet.


Forebyggelse.
Aller først må man være klar over at det er naturlig og sundt for en hund å gnave og bite i ting.
Denne adferden skal man ikke forby den!.

Man skal i stedet lære den hva den får lov til å bite i, og hva den ikke skal få lov å bite i. 
Deretter skal man skaffe seg en masse tyggebein og biteleketøy, og så skal man lære 
valpen/hunden at den får lov til å bite i dette.
Lær den å leke med lekesakene sine. Ros den når den selv oppsøker sitt leketøy.
Husk å rose masse når den så biter i det den har lov til å bite i.



Det hjelper lite å straffe hunden når den biter i forbudte ting.  Gi dem ett alternativ (lekesakene) i stedet, og rose den når den tar dem.
Straffer man valpen/hunden, når den biter i ting, lærer man den bare at det er uklokt å 
bite i ting når eieren er i nærheten, og man har skapt et “ hjemme alene-problem”.



Utrygghet eller kjedsommelighet.
Hvis hunden begynner å ødelegge ting når den er alene hjemme, kan der være flere årsaker til det.  
Kanskje er den utrygg, kanskje kjeder den seg, kanskje er den stresset eller har vondt noen steder.



Det er lurt å begrense plassen den får være på, når den er alene. 
(se siden ”Bruk av bur og lekegrinn” i arkivet vårt).  Lag en hule/seng til den.  
Der kan den kan gjemme seg, eller bare slappe av. Legg gjerne godbiter el. lign. der, 
slik at den forbinder dette stedet med noe behagelig og trygt. 
Øv på dette i godt tid før hunden skal være alene for først gang .
Det er også en god idé at gi den noe å beskjeftige seg med når man går fra den.



Gå fra, og kom hjem til hunden,
på en
fornuftig måte.  
Stress ikke hunden med store avskjedssener!
Lag ingen avskjed, men gi den evt. noen leker og et tyggebein. La være med å stresse 
den opp umiddelbart før du skal gå. Ikke lek voldsomt med den, eller gå kilometerlang 
tur med den før du går på jobb. Det bare stresser den opp. 
Bare sørg for at den er godt luftet. Frokosten dens (tørrfor), kan du godt kaste 
utover gulvet, og be den søke etter dette i stedet for en lang tur om morgenen.



Først, når du kommer hjem, ber du hunden finne kosedyret / tyggebeinet. 
Hils ikke på hunden før den kommer med det.  



La være med å gi hunden skjenn hvis den har gjort noe galt mens du var på jobb. 
Den vil ikke forstå hvorfor du kjefter allikevel, og den blir bare utrygg av det.



Den voksne hunden.
Hvis det er snakk om en voksen hund som ødelegger hjemmet når den er alene, 
kan man sørge for at den får rikelig mulighet til å bruke sin energi.
Gå gjerne en lang tur, eller tren og lek med hunden, kvelden før, den skal være lenge alene.



Er hjemme-alene problemet oppstått plutselig, etter at hunden er blitt voksen, 
kan det være lurt å ta en tur til veterinæren får å få den undersøkt. 
Den kan jo ha vondt ett eller annet sted.

Den voksne hunden som har et hjemme-alene problem, er vanskelig å kurere.
Ikke nøl med å oppsøk hjelp hos instruktørene på dressurkurset i nærheten,
eller søk hjelp hos lokale ”hunde-guruer”. Jo raskere du får bukt med problemet,
jo lykkeligere blir både du og hunden.
Hjelp valpen biter..
1/6/2008 1:35:02 PM
Hjelp - valpen biter.  
 
Når man er over valpestadige med sin hund, glemmer man ofte 
hvor vanskelig det faktisk kan være å vende valpen sin av med å bite.
Man husker kun det som var koselig og fint.
Men sannheten er vel at de fleste av oss burde ha hatt hansker på hendene, 
for å unngå de sylskarpe valpetennene som bet seg fast i alt og alle.

Valper biter - og de biter mye og hardt. Det er helt normalt!
Før du fikk valpen din hjem, har den brukt en stor del av sitt korte liv på å slåss, 
bite og herje med sine kullsøsken.
Denne leken fortsetter valpen med når vi får dem hjem til oss. 
De biter oss slik de bet sine søsken i valpekassen. Og det kan gjøre vondt! Det er 
aldeles ikke noe rart at førstegangs-valpekjøpere blir en smule overrasket 
over denne bitingen.
Men også mer erfarne  hundeeiere kan bli overrasket over den nye valpen sin. 
Mange av oss husker nemlig heller ikke hvordan ”det egentlig forholdt seg” 
siste gang man hadde valp. (Kanskje for 10 – 12 år siden). 
Og for familiens barn, kan dette nesten bli et mareritt av en opplevelse.
 
Ikke straff valpen din for denne bitingen!
Hvis du straffer valpen for å bite, risikerer du et at valpen lærer at 
den får oppmerksomhet når den biter. Det kan faktisk bli enda verre når den straffes. 
Valpen stresser seg opp og biter bare enda mer og enda hardere. Du risikerer til og 
med at den tar denne adferden med seg langt opp i tenårene.
Noen valper blir så forskrekket over å bli straffet, at de riktig nok 
holder opp med bitingen, men de holder også opp med å hilse og ta kontakt med folk. 
Og det ønsker vi jo ikke. Det er heller ikke uvanlig at det er disse hundene som biter når de blir voksne…
Sist men ikke minst: Noen valper blir så redde når de blir straffet at de begynner å forsvare seg for alvor. Disse hundene får som oftest ett kort liv! Avliving er som oftest eneste løsning.

Valpebiting har en meget fin sosial funksjon. 
Det utvikler valpens bitehemning overfor andre hunder. 
Valpebiting lærer valpen hvor hardt den kan bite før andre hunder sier ifra. 
Den får sosialkompetanse 
 
Denne bitehemningen vi skal trene valpen i når vi får dem hjem til oss. Dette skal, 
som all annen trening av hund, skje gradvis. I et rolig og behersket miljø.
Start allerede etter noen få dager sammen med valpen.  
Sett deg ned, rolig, og la valpen få lov å bite deg i fingrene.
Når den biter hardt sier du ”Nei” eller ”Stopp”, og går så vekk fra valpen. (Leken er slutt!).
Etter en stund, ( 20-30 sek), går du tilbake til valpen og fortsetter leken.
Så lenge valpen ikke biter hard fortsetter du leken, men avbryter den så fort valpen biter hardt.
Hold på en liten stund hver dag. Lag gjerne "valpe-pipe-klynke-lyder".
Når valpen har forstått prinsippet (og det skjønner den som oftest raskt),
øker du kravene til den.
Nå får den lov å bite ”forsiktig”. Biter den hardt, avbrytes leken.
(gå fra: bite, bite forsiktig, bare slikke og snuse på hendene dine, til at den
ikke å få bruke tennene overhode på oss).
Fortsett slik til valpen har forstått at det ikke er lov å bruke tennene på oss mennesker.


Denne treningen må du ”overføre” til også å gjelde biting i bukseben og alt annet den ikke får bite i.

Valpebiting er noe som går over for de fleste hunder. Når tannfellingen er over
er problemet som oftest også over.
Husk å gi valpen din ”alternativer” til menneskehender (og andre ting den biter på).
Tyggeleker og gnageben er forbruksvarer i ett hjem med valper/unghunder.
Kjøp inn i store mengder, du kommer til å trenge det,
og lær valpen at det er dette tennene skal brukes på.



Lykke til. Det er håp…


.
Om "flerhundehold"
1/6/2008 1:33:30 PM
Om å ha flere hunder i et hundehold.



 For mange med ”bare” en hund, vil ønsket om flere hunder dukke opp som en følge av sitt hundehold, 
eller som et resultat av det hundemiljøet man ferdes i.
Tanken på at du og den enslig hunden din, vil ha glede av en kompis til, er besnærende, 
og mange har tenkt den tanke før deg.
De fleste med mer enn en hund hadde nok ikke tenkt at hundeholdet sitt skulle ende opp i en hel flokk.



 Vi vet jo at hunden er et flokkdyr som vil profittere på å bo i en velfungerende flokk.
Men det er ikke alle forunt å få dette til..

Hva bør du tenke igjennom 
før du bestemmer deg for å utvide flokken?
Noe av det du bør tenke igjennom, er om du har tid og energi til et fler-hundehold. 
Det er nemlig ikke slik at hvis du bare har ”gulv-plass nok” til en hund til, så vil du lykkes 
i et flerhundehold. Det skal mer til enn som så…



Vær klar over at hver og en av hundene dine bør få kvalitetstid alene med deg, om ikke hver dag, så iallfall ofte, og med jevne mellomrom. Hele hundens liv.



Hver og en av hundene dine må sosialiseres og gjøres selvstendige på egenhånd. 
Alle hunder trenger, og bør få, oppleve ting alene, på egenhånd, sammen med sin eier.




Alle hunder trenger utfordringer og mestringsopplevelser på egenhånd! 
Bare slik vil hunden din bli selvsikker og trygg i møte med ”verden”.



Enhver hund som alltid - og bare, går sammen med andre hunder fra samme flokk, 
og som alltid har en flokkleder som kan ordne opp for seg, eller som alltid har en annen hund å gjemme seg bak, vil høyst sannsynlig bli uselvstendig 
Den vil sannsynligvis få problemer når den må møte ”verden” alene  - og før eller siden så må den det…




Vær klar over at en usikker og engstelig hund, kan være en farlig hund!
Noen av de mest usikre og engstelige hundene vi møter rundforbi i hundemiljøene, er hunder som lever i flokk, og som av en eller annen grunn er ute i ”verden” på egenhånd. 
Å møte verden på egenhånd, krever trening og stadig øvelse, pluss masse hjelp fra hundeeier.
Tenk grundig igjennom om du har tid og energi nok til dette…



Har du derimot overskudd til et fler-hundehold, 
vil du belønnes med mange fine opplevelser.
Det er en opplevelse å være vitne til samspillet mellom 
flere hunder som lever i flokk.

For å lykkes i et fler-hundehold tror vi det er viktig at hundene får et godt møte med hverandre første gangen de skal møtes.
Vi har alltid organisert det første møte mellom våre hunder på nøytral plass.
Vi har alltid benyttet en  ”lufte-plass” som ligger i et åpent terreng. Hvor hundene kan løpe fritt uten forstyrrelser.
Den av hundene som skal introduseres er på plassen først (i line), 
og alltid sammen med den av oss voksne som skal bli dens nye eier. 
Den nye hunden gies rikelig tid til å bli litt kjent i område før møte med den nye samboeren finner sted. (Er den nye hunden en valp, holder vi valpen i armene ved første møte).

Den hunden som er flokkleder hjemme hos oss, introduseres alltid først. 
Denne hunden kommer alltid sammen med den andre voksne.
Vi velger alltid, hvis vi har mer enn en hund hjemme, å la nykommeren bare få møte en og en hund ad gangen.
Ikke før vi vet at møte mellom nykommeren og hunden som allerede bor hos oss, 
er vellykket, blir neste hund introdusert.

Vi lar hundene hilse på hverandre, først i line (for å være sikker på å kunne gripe inn hvis det trengs), og siden, uten line, slik at de får løpe løs å bli litt bedre kjent.
Vi bruker alltid god tid på dette første møte, og vi introduserer alle hundene for hverandre etter tur.



 Når hundene har hilst og lekt litt, kobles alle i liner og vi spaserer hjem i fellesskap.
Denne måten å introdusere hundene til hverandre har alltid lykkes hos oss.



 Vi har aldri trengt å  gripe inn i møte med en nykommer, selv ikke når vi hadde 
”relativt kranglevorne brukshunder” har vi måtte gripe inn under slike møter.



 Vi er beviste på at det er vi som bestemmer om møte skal gå godt eller ikke. 
Vår teori er at vår kroppsholdning og våre forventninger til "oppførsel" i møte mellom ukjente hunder blir avgjørende for møtets utfall. 



 Vær leder for flokken din. 
For å lykkes i et fler-hundehold blir din rolle som ”leder”, om mulig, enda viktigere 
enn om du bare hadde en hund. Det er du som bestemmer om flokken skal fungere eller ikke. Du må være klar og konsekvent i din måte å håndtere flokken på. Dette er ditt ansvar, og fall ikke for fristelsen til å  ”alltid la hundene ordne opp selv”,  det kan de nemlig ikke alltid…



Ved oppbygging av rangordingen i flokken har du også noe å du skulle ha sagt! 
Bruk din stemmerett, ellers kan du risikere at det stadig vil bli små og store oppgjør mellom individene i flokken.
En annen og viktig ting å tenke på, er aldersforskjellene mellom individene i din flokk. 
Det er lettest å lykkes hvis alderen blir minst to år mellom hvert individ.

NB:
Hos oss har vi tre hunder, med et snaut år mellom hvert av individene, 
OG DET ER IKKE Å ANBEFALE,
  - i tillegg har vi to hanner og ei tispe.                 
En slik sammensetning er bare for de spesielt interesserte. 
Hos oss "ble det bare slik". 
En rekke triste og uheldige ting skjedde på hundfronten hos oss på 
våren / sommeren og vinteren 2004 - 05. 
Det gjorde at vi endte opp med en slik situasjon. Vi "reddes" av at alle voksne er 
"mer enn interessert" i hundehold, og at vi alle har en 
god og bred erfaring som hundeeiere. Men det er ikke til å stikke under en stol: 
i uoverskuelig fremtid blir det ikke tid til annet enn jobb og hund
- men vi trives med dette livet, vi er godt forberedt, og i tillegg  visste vi godt hva vi gikk til.

Det kanskje viktigste å lære en hund, 
iallfall for alle hunder som lever i flokk.
Lær alle hundene i flokken din innkalling! 
Det er, kan hende, den beste investeringen du kan gjøre i hunden din.

Det er en av de viktigste tingene å kunne, særlig hvis du tenker deg at hundene dine skal få løpe løs innimellom. Alt for mange hundeiere med en hel flokk hunder, har ikke lært alle hundene sine innkalling. Alt for mange satser på at alle skal komme når de roper på flokkens leder. Alt for ofte ser man at det ikke fungerer…
Vil du ha en flokk som fungerer utenom hagen din, må du gjøre jobben din…  Bruk tid på dette når du og hunden din er alene. Tren innkalling daglig!



 Du får den flokken du fortjener!
Våre hunder lever stort sett opp til forventningene vi stiller til dem, 
både på godt og vont J.

På den ene siden har vi relativt lydige hunder når vi er ute, de er godt sosialisert og fungerer meget godt i det samfunnet de til en hver tid beveger seg i. Vi kan uten problemer ta flokken vår med oss på tur i skog og mark, eller til et hvilket som helst hunde-stevne. Vi er overbevist om at våre hunder vil fungere utmerket i de fleste miljøer! Det er ikke nevneverdig problematisk å gå tur med alle tre i bånd, uansett hvilket miljø vi er i. 
På den andre siden har vi hunder som tigger ved bordet, ligger i møblene våre, er bortskjemte så det holder, og stort sett får det som de vil, (bortsett fra når vi ”trener dem” da er de under ”kommando” og vi forventer at de skal lyster oss, til og med Mopsene vet det... J).

Når vi er klare og konsekvente i vår måte å omgåes hundene våre på, vil vi også få hunder som fungerer slik vi vil at de skal fungere. Om vi velger å ha hunder som ”regjerer” på hjemmebane, er det vårt valg, og det er det ingen som har noe med,  - men ute i samfunnet, er vi forpliktet til å ha et hundehold som følger de lover og regler som samfunnet 
legger opp til. Vi er forpliktet til å ha et hundehold som ikke er til sjenanse eller ulempe for noen, og det krever litt jobb i dagens samfunn. 

Vær ansvaret ditt bevist, og tenk deg om før du anskaffer deg flere hunder. 
Det er fort gjort å miste kontrollen over en hel hundeflokk, og det er lett å sjarmeres over en søt liten flokk du ser i et hundemiljø, eller på en tur i skog og mark. 
Vær klar over at når du ser en velfungerende hundeflokk, så har ikke den bitt til helt av deg selv, det ligger sannsynligvis masse omtanke og trening bak. 



 PS
Det er stor forskjell på å ha en velfungerende hundeflokk, som lever og fungerer sammen på alle arenaer du og flokken din er i. Og som du uten store problemer kan ta med deg på en kosetur i nabolaget...
- Og ett hundehold med mange hunder i samme eie, men som stort sett lever sine liv adskilt fra "organisert" hundeliv,  og som stort sett fungerer sammen bare i noen få  private sammenhenger. (i hagen din, - eller på tur i øde områder alene med eieren...).

Mange hundeiere med flere hunder har et hundehold som ikke fungerer slik at de kan ta med seg alle hundene sine på en koselig tur i skog og mark, eller til et koselig sosialt samvær i sin egen hundeklubb. 
Sørg for at du ikke blir en av dem! 
Tenk deg om; og sørg for at ditt hundehold ikke blir en belastning for deg selv og omgivelsene dine.
25 items total 1  2  3  4  5  ...  9 
Startsiden
ARKIVET
GOMPEN`s ALBUM
RUFFEN`s ALBUM
ZAPPA`s ALBUM
FELLES FOTOALBUM
MOPSERIETS BLOG
GJESTEBOK og MAIL