Gode råd hvis du råker ut for noe som trenger rask handlig...
|
Å møte andre hunder,
kan det være så vanskelig da?
Å møte andre hunder kan for mange hundeiere være svært problematisk, særlig for voksne hannhunder som er dårlig sosialisert. eller har hatt mange uheldige møter med fremmede hunder.
Ofte skyldes problemene eiers reaksjonsmønster i møte med andre hunder. Men problemene kan også skyldes mange andre ting. Som f.eks. uheldige møter med fremmede hunder når hunden var valp, eller manglende sosialisering når valpen var liten, eller kort og godt det faktum at noen raser er mer kranglelystne enn andre. (Mopsen hører heldigvis ikke inn blant disse).
Dersom du ønsker at din hund skal bli trygg og trivelig i møte med andre hunder, er det en del ting du må vite noe om, og som du må trene på allerede når valpen er liten.
Start treningen med en gang du får valpen i hus.
- La valpen/unghunden bare få møte trivelige og snille hunder, som har ett normalt reaksjonsmønster i møte med andre hunder!
Er du usikker på hvordan en møtende hund vil møte din hund, SPØR hundeieren. Ta ingen sjanser.
- La valpen/unghunden få møte så mange ulik raser som mulig!
Alle raser ser ulike ut, og det kan virke overveldende på en liten valp. La den derfor møte mange forskjellige hunder: med lang pels, kort pels, høy hale, lav hale, kort snute, lang snute, liten, stor, diger, rød, hvit, prikkete, mørk, lys, ung, gammel, pels i fjeset, uten pels ....... Variasjonene er skremmende store, og skremmende kan det være for hunden din også.
- Valpen/unghunden skal ikke få møte alle hunder dere møter. Kun dem du er sikker på har et normalt reaksjonsmønster!
Når du møter hunder som du ikke vil at valpen din skal hilse på, og som dere må passere, må du sørge for at passeringen går uten stramt kobbel og mye lyd.
Avled hunden din med godsnakk, godbit, leketøy eller noe annet, og sørg for at møte skjer uten at hunden din trekker i kobbelet eller spiller opp mot møtende hund.
Dette er viktig! Klarer du ikke dette må du regne med at du vil få store problemer i fremtidige møter med andre hunder i kobbel, når hunden din blir voksen. Dette bør du trene mye på.
- Har du en liten hund, så løft den ikke opp når du møter en fremmed hund!
Du risikerer bare at hunden din tror han er "konge på haugen".
Får du problemer med andre hunder i et møte mellom din hund og f.eks herreløs hund, får du heller prøve å få kontroll på den fremmede hunden. Å løfte opp sin egen hund på armen kan føre til at den fremmede hunden hopper opp på dere. Din hund kan bli veldig skremt og bli påført ubotelig skade.
Vær klar over:
- At møte mellom to hunder i stramt kobbel ofte er et startsignal til bråk.
- Det samme er møte mellom to hunder hvor den ene (eller begge) har eieren sin ved sin side.
- Gå aldri bort til hunden din når den har stilt seg opp mot en rival.
I det du tar i halsbåndet, har du trykket på startknappen for bråk.
Rop heller til deg hunden med høy, bestemt og kraftig stemme.
Løp i motsatt retning, og hunden din vil sannsynligvis komme til deg. Ett slikt møte er preget av mye usikkerhet mellom hundene, og din hund vil sannsynligvis søke trygghet hos deg.
Ta konsekvensen av dette. La hundene få møte hverandre uten kobbel hvis det er mulig. Du som hundeier må passe på å være så langt vekk fra din hund at din hund ikke tror at du vil hjelpe til ved en eventuell kamp mellom rivaler. Og du gir valpen din mulighet til å møte andre hunder i sitt eget tempo (sørg som sagt bare for at valpen ikke møter andre hunder enn dem som er trygge for valpen din).
Meld deg inn i en hundeklubb, og still opp på dressurkurser og fellesturer med hunden din. Der vil du lære mer om hvordan du skal unngå uheldig adferd og situasjoner med hunden din.
Du vil også lære å se signaler som hjelper deg å vurdere en hunds sinnstilstand. Og det er nyttig i møte med fremmede hunder.
Sørg for å få en lydig og samarbeidsvillig hund, som ikke oppførere seg på en måte som du ikke vil at den skal.
Gi hunden din klare grenser og mye aktivitet i form av spor, felt, agillity eller LP-trening.
Da vil du få en fornøyd og glad hund, som vil ha mindre lyst til å krangle og lage bråk.
I tillegg får du sannsynligvis mange nye venner og turkammerater, som både du og hunden din kan glede seg over.
|
|
En god leder,
hva er nå det?
Når vi snakker om lederskap, er det viktig å skjelne mellom trening og daglig omgang med hunden.
Trening er når du lærer hunden din å komme på innkalling, å sitte, å gå lineføring osv.
Treningssituasjonen har ingen ting å gjøre med lederskap.
Ingen hund gjør noe av det vi har trent den til, fordi vi har lederskap over den.
Hunden gjør det fordi den vet at det er lønnsomt for den.
Trening dreier det seg om innlæringspsykologi.
Under trening lærer hunden at en bestemt adferd fører til noe godt for den (godbiter, ros, lek osv.), eller at den slipper noe ubehagelig (skjenn, straff utelukkelse fra godbitene osv.).
Lederskap er et adferdsbegrep, som har å gjøre med det sosiale liv i flokken/familien,
og forholdet mellom flokkmedlemmene.
I en ulveflokks dagligliv, har lederskapet en meget viktig funksjon.
Flokkens eksistens er avhengi av den. Ulvene skal f.eks. hvile på samme tid, så alle er
friske og uthvilt når de skal på jakt.
Hvis kun halvparten av flokken er uthvilt, er det store sjanser for at jakten mislykkes.
Den samme adferden ses veldig tydelig hos våres hunder.
Når valpen er omkring 6-9 måneder, begynner den å avstemme sitt aktivitetsnivå
til resten av familiens. Når vi er aktive, er hunden vår også aktiv.
Når vi hviler, gjør hunden vår det også.
Den viktigste leder oppgaven du har er;
- å sette grenser
- å ta initiativer til aktiviteter, og å avslutte dem
- å holde ro i flokken
I ulveflokken ses dette tydelig under jakt, ved vandringer, og når ulvene våkner etter å ha hvilt. Her er det som oftest alfa-dyret som tar initiativet, men ikke alltid.
I en ulveflokk er det nemlig ikke ett og samme individ, som tar alle beslutningene.
Det enkelte individet i flokken gjør kun det som den har fordeler av selv.
Hvis flokklederen finner ut at det lønner seg best å handle ut fra et initiativ
fra et flokkmedlem under han i rang, - som for eksempel er ekspert i å fange et bestemt bytte, så gjør han det.
Forskjellige medlemmer av flokken kan altså ta initiativet i forskjellige situasjoner.
Men lederen er dog den, som tar de fleste initiativer. Alfa-dyret er ofte eldre og mer erfaren enn de andre, og har derfor større mulighet til å lede de andre til positive opplevelser for flokken.
En annen og meget viktig funksjon for lederen – for ikke at si et krav
– er å holde vakt, og å forsvare flokken sin.
Lederen skal jage fremmede ulver som utgjør en trussel mot valpene eller flokkens eksistens vekk. Alfa-dyret skal/må skape trygghet omkring seg.
På bakgrunn av dette, kan man spørre seg;
Hvor gode er vi mennesker egentlig til dette?
F.eks:
· vi lar hunden vår være alene i hagen
· Vi roper og skriker til den
· Vi lar små valper være alene når vi må på jobb.
· Vi anskaffer oss hunder fordi vi er redde for å være alene hjemme, eller for å gå ut i mørket
Alt dette passer veldig dårlig inn i vår rolle som leder av flokken.
Vi overlader et ansvar til hundene våre, som egentlig tilhører oss som ”alfa-dyr”.
Hvor effektivt forsvar av flokken egentlig er som lederskabsøvelse,
opplevde vi med vår gamle Schaferhund, Zako, for mange år tilbake.
Han hadde ikke særlig mye til overs for andre hannhunder. Ikke at han stupte i strupen på dem, men kom de for tett på han, var han jammen ikke nådig.
Så fikk vi vår andre hund, – Iba – og da kom det løpetider inn i bildet, og vårt lederskap måtte blir mer tydelig for flokken vår.
Når vi gikk på tur med hundene våre, gikk vi som oftest med begge hundene løse, til tross for løpetid. (Zako "parret" aldri utenom i selve brunsten).
Det hendte av og til at fremmede hannhunder kom for tett på Zako på disse turene, og vi var nødt til aktivt men bestemt få bort den fremmede huden.
Zako, som jo ikke likte andre hannhunder "under normale" omstendigheter engang, og som vi regnet med ville være mer aggressiv når ”hans tispe” var i løpetid, oppførte seg tvert imot helt eksemplarisk! Ingen aggressive utbrudd, og ingen flerrende tenner. Hvorfor???
Forklaringen ligger nok i det at vi tok det ansvaret
han forventet at vi skulle ta, som flokkledere.
Å være flokkleder handler altså ikke om å gå brutalt til verks,
det handler om hvem som bestemmer.
Aggressivitet er et avstandsøkende signal, som splitter flokken snarere enn å samle den.
Jo mer aggressivt man opptrer, jo større blir avstanden både fysisk og psykisk.
I ulveflokken vil en aggressiv adferd hurtig føre til flokkens utslettelse.
Ingen flokk ville fungere med en aggressiv leder!
En god leder er derimot den som;
· setter aktiviteter i gang
· som avslutter aktivitetene
· som holder ro i flokken.
· som sørger for å lage, og å opprettholde, regler for god oppførsel som skaper trygghet omkring seg
Lederskap handler altså om samarbeid, problemløsning, samhold og stabilitet.
Har du problemer i din hundeflokk, så tenk over om du er "et godt Alfa-dyr",
og dermed en god leder for din flokk.
|
|
Om å forebygge
”hjemme-alene” problemet.
Forebyggelse.
Aller først må man være klar over at det er naturlig og sundt for en hund å gnave og bite i ting.
Denne adferden skal man ikke forby den!.
Man skal i stedet lære den hva den får lov til å bite i, og hva den ikke skal få lov å bite i.
Deretter skal man skaffe seg en masse tyggebein og biteleketøy, og så skal man lære
valpen/hunden at den får lov til å bite i dette.
Lær den å leke med lekesakene sine. Ros den når den selv oppsøker sitt leketøy.
Husk å rose masse når den så biter i det den har lov til å bite i.
Det hjelper lite å straffe hunden når den biter i forbudte ting. Gi dem ett alternativ (lekesakene) i stedet, og rose den når den tar dem.
Straffer man valpen/hunden, når den biter i ting, lærer man den bare at det er uklokt å
bite i ting når eieren er i nærheten, og man har skapt et “ hjemme alene-problem”.
Utrygghet eller kjedsommelighet.
Hvis hunden begynner å ødelegge ting når den er alene hjemme, kan der være flere årsaker til det.
Kanskje er den utrygg, kanskje kjeder den seg, kanskje er den stresset eller har vondt noen steder.
Det er lurt å begrense plassen den får være på, når den er alene.
(se siden ”Bruk av bur og lekegrinn” i arkivet vårt). Lag en hule/seng til den.
Der kan den kan gjemme seg, eller bare slappe av. Legg gjerne godbiter el. lign. der,
slik at den forbinder dette stedet med noe behagelig og trygt.
Øv på dette i godt tid før hunden skal være alene for først gang .
Det er også en god idé at gi den noe å beskjeftige seg med når man går fra den.
Gå fra, og kom hjem til hunden,
på enfornuftig måte.
Stress ikke hunden med store avskjedssener!
Lag ingen avskjed, men gi den evt. noen leker og et tyggebein. La være med å stresse
den opp umiddelbart før du skal gå. Ikke lek voldsomt med den, eller gå kilometerlang
tur med den før du går på jobb. Det bare stresser den opp.
Bare sørg for at den er godt luftet. Frokosten dens (tørrfor), kan du godt kaste
utover gulvet, og be den søke etter dette i stedet for en lang tur om morgenen.
Først, når du kommer hjem, ber du hunden finne kosedyret / tyggebeinet.
Hils ikke på hunden før den kommer med det.
La være med å gi hunden skjenn hvis den har gjort noe galt mens du var på jobb.
Den vil ikke forstå hvorfor du kjefter allikevel, og den blir bare utrygg av det.
Den voksne hunden.
Hvis det er snakk om en voksen hund som ødelegger hjemmet når den er alene,
kan man sørge for at den får rikelig mulighet til å bruke sin energi.
Gå gjerne en lang tur, eller tren og lek med hunden, kvelden før, den skal være lenge alene.
Er hjemme-alene problemet oppstått plutselig, etter at hunden er blitt voksen,
kan det være lurt å ta en tur til veterinæren får å få den undersøkt.
Den kan jo ha vondt ett eller annet sted.
Den voksne hunden som har et hjemme-alene problem, er vanskelig å kurere.
Ikke nøl med å oppsøk hjelp hos instruktørene på dressurkurset i nærheten,
eller søk hjelp hos lokale ”hunde-guruer”. Jo raskere du får bukt med problemet,
jo lykkeligere blir både du og hunden.
|
|
