~ ~ M O P S E R I E T ~ ~
...hun var ingen hund, hun var en Ailien.
Helse og Velvære..
Små artikler om "helse og vælvære"-relaterte tema.
Om "flerhundehold"
1/6/2008 1:33:30 PM
Om å ha flere hunder i et hundehold.



 For mange med ”bare” en hund, vil ønsket om flere hunder dukke opp som en følge av sitt hundehold, 
eller som et resultat av det hundemiljøet man ferdes i.
Tanken på at du og den enslig hunden din, vil ha glede av en kompis til, er besnærende, 
og mange har tenkt den tanke før deg.
De fleste med mer enn en hund hadde nok ikke tenkt at hundeholdet sitt skulle ende opp i en hel flokk.



 Vi vet jo at hunden er et flokkdyr som vil profittere på å bo i en velfungerende flokk.
Men det er ikke alle forunt å få dette til..

Hva bør du tenke igjennom 
før du bestemmer deg for å utvide flokken?
Noe av det du bør tenke igjennom, er om du har tid og energi til et fler-hundehold. 
Det er nemlig ikke slik at hvis du bare har ”gulv-plass nok” til en hund til, så vil du lykkes 
i et flerhundehold. Det skal mer til enn som så…



Vær klar over at hver og en av hundene dine bør få kvalitetstid alene med deg, om ikke hver dag, så iallfall ofte, og med jevne mellomrom. Hele hundens liv.



Hver og en av hundene dine må sosialiseres og gjøres selvstendige på egenhånd. 
Alle hunder trenger, og bør få, oppleve ting alene, på egenhånd, sammen med sin eier.




Alle hunder trenger utfordringer og mestringsopplevelser på egenhånd! 
Bare slik vil hunden din bli selvsikker og trygg i møte med ”verden”.



Enhver hund som alltid - og bare, går sammen med andre hunder fra samme flokk, 
og som alltid har en flokkleder som kan ordne opp for seg, eller som alltid har en annen hund å gjemme seg bak, vil høyst sannsynlig bli uselvstendig 
Den vil sannsynligvis få problemer når den må møte ”verden” alene  - og før eller siden så må den det…




Vær klar over at en usikker og engstelig hund, kan være en farlig hund!
Noen av de mest usikre og engstelige hundene vi møter rundforbi i hundemiljøene, er hunder som lever i flokk, og som av en eller annen grunn er ute i ”verden” på egenhånd. 
Å møte verden på egenhånd, krever trening og stadig øvelse, pluss masse hjelp fra hundeeier.
Tenk grundig igjennom om du har tid og energi nok til dette…



Har du derimot overskudd til et fler-hundehold, 
vil du belønnes med mange fine opplevelser.
Det er en opplevelse å være vitne til samspillet mellom 
flere hunder som lever i flokk.

For å lykkes i et fler-hundehold tror vi det er viktig at hundene får et godt møte med hverandre første gangen de skal møtes.
Vi har alltid organisert det første møte mellom våre hunder på nøytral plass.
Vi har alltid benyttet en  ”lufte-plass” som ligger i et åpent terreng. Hvor hundene kan løpe fritt uten forstyrrelser.
Den av hundene som skal introduseres er på plassen først (i line), 
og alltid sammen med den av oss voksne som skal bli dens nye eier. 
Den nye hunden gies rikelig tid til å bli litt kjent i område før møte med den nye samboeren finner sted. (Er den nye hunden en valp, holder vi valpen i armene ved første møte).

Den hunden som er flokkleder hjemme hos oss, introduseres alltid først. 
Denne hunden kommer alltid sammen med den andre voksne.
Vi velger alltid, hvis vi har mer enn en hund hjemme, å la nykommeren bare få møte en og en hund ad gangen.
Ikke før vi vet at møte mellom nykommeren og hunden som allerede bor hos oss, 
er vellykket, blir neste hund introdusert.

Vi lar hundene hilse på hverandre, først i line (for å være sikker på å kunne gripe inn hvis det trengs), og siden, uten line, slik at de får løpe løs å bli litt bedre kjent.
Vi bruker alltid god tid på dette første møte, og vi introduserer alle hundene for hverandre etter tur.



 Når hundene har hilst og lekt litt, kobles alle i liner og vi spaserer hjem i fellesskap.
Denne måten å introdusere hundene til hverandre har alltid lykkes hos oss.



 Vi har aldri trengt å  gripe inn i møte med en nykommer, selv ikke når vi hadde 
”relativt kranglevorne brukshunder” har vi måtte gripe inn under slike møter.



 Vi er beviste på at det er vi som bestemmer om møte skal gå godt eller ikke. 
Vår teori er at vår kroppsholdning og våre forventninger til "oppførsel" i møte mellom ukjente hunder blir avgjørende for møtets utfall. 



 Vær leder for flokken din. 
For å lykkes i et fler-hundehold blir din rolle som ”leder”, om mulig, enda viktigere 
enn om du bare hadde en hund. Det er du som bestemmer om flokken skal fungere eller ikke. Du må være klar og konsekvent i din måte å håndtere flokken på. Dette er ditt ansvar, og fall ikke for fristelsen til å  ”alltid la hundene ordne opp selv”,  det kan de nemlig ikke alltid…



Ved oppbygging av rangordingen i flokken har du også noe å du skulle ha sagt! 
Bruk din stemmerett, ellers kan du risikere at det stadig vil bli små og store oppgjør mellom individene i flokken.
En annen og viktig ting å tenke på, er aldersforskjellene mellom individene i din flokk. 
Det er lettest å lykkes hvis alderen blir minst to år mellom hvert individ.

NB:
Hos oss har vi tre hunder, med et snaut år mellom hvert av individene, 
OG DET ER IKKE Å ANBEFALE,
  - i tillegg har vi to hanner og ei tispe.                 
En slik sammensetning er bare for de spesielt interesserte. 
Hos oss "ble det bare slik". 
En rekke triste og uheldige ting skjedde på hundfronten hos oss på 
våren / sommeren og vinteren 2004 - 05. 
Det gjorde at vi endte opp med en slik situasjon. Vi "reddes" av at alle voksne er 
"mer enn interessert" i hundehold, og at vi alle har en 
god og bred erfaring som hundeeiere. Men det er ikke til å stikke under en stol: 
i uoverskuelig fremtid blir det ikke tid til annet enn jobb og hund
- men vi trives med dette livet, vi er godt forberedt, og i tillegg  visste vi godt hva vi gikk til.

Det kanskje viktigste å lære en hund, 
iallfall for alle hunder som lever i flokk.
Lær alle hundene i flokken din innkalling! 
Det er, kan hende, den beste investeringen du kan gjøre i hunden din.

Det er en av de viktigste tingene å kunne, særlig hvis du tenker deg at hundene dine skal få løpe løs innimellom. Alt for mange hundeiere med en hel flokk hunder, har ikke lært alle hundene sine innkalling. Alt for mange satser på at alle skal komme når de roper på flokkens leder. Alt for ofte ser man at det ikke fungerer…
Vil du ha en flokk som fungerer utenom hagen din, må du gjøre jobben din…  Bruk tid på dette når du og hunden din er alene. Tren innkalling daglig!



 Du får den flokken du fortjener!
Våre hunder lever stort sett opp til forventningene vi stiller til dem, 
både på godt og vont J.

På den ene siden har vi relativt lydige hunder når vi er ute, de er godt sosialisert og fungerer meget godt i det samfunnet de til en hver tid beveger seg i. Vi kan uten problemer ta flokken vår med oss på tur i skog og mark, eller til et hvilket som helst hunde-stevne. Vi er overbevist om at våre hunder vil fungere utmerket i de fleste miljøer! Det er ikke nevneverdig problematisk å gå tur med alle tre i bånd, uansett hvilket miljø vi er i. 
På den andre siden har vi hunder som tigger ved bordet, ligger i møblene våre, er bortskjemte så det holder, og stort sett får det som de vil, (bortsett fra når vi ”trener dem” da er de under ”kommando” og vi forventer at de skal lyster oss, til og med Mopsene vet det... J).

Når vi er klare og konsekvente i vår måte å omgåes hundene våre på, vil vi også få hunder som fungerer slik vi vil at de skal fungere. Om vi velger å ha hunder som ”regjerer” på hjemmebane, er det vårt valg, og det er det ingen som har noe med,  - men ute i samfunnet, er vi forpliktet til å ha et hundehold som følger de lover og regler som samfunnet 
legger opp til. Vi er forpliktet til å ha et hundehold som ikke er til sjenanse eller ulempe for noen, og det krever litt jobb i dagens samfunn. 

Vær ansvaret ditt bevist, og tenk deg om før du anskaffer deg flere hunder. 
Det er fort gjort å miste kontrollen over en hel hundeflokk, og det er lett å sjarmeres over en søt liten flokk du ser i et hundemiljø, eller på en tur i skog og mark. 
Vær klar over at når du ser en velfungerende hundeflokk, så har ikke den bitt til helt av deg selv, det ligger sannsynligvis masse omtanke og trening bak. 



 PS
Det er stor forskjell på å ha en velfungerende hundeflokk, som lever og fungerer sammen på alle arenaer du og flokken din er i. Og som du uten store problemer kan ta med deg på en kosetur i nabolaget...
- Og ett hundehold med mange hunder i samme eie, men som stort sett lever sine liv adskilt fra "organisert" hundeliv,  og som stort sett fungerer sammen bare i noen få  private sammenhenger. (i hagen din, - eller på tur i øde områder alene med eieren...).

Mange hundeiere med flere hunder har et hundehold som ikke fungerer slik at de kan ta med seg alle hundene sine på en koselig tur i skog og mark, eller til et koselig sosialt samvær i sin egen hundeklubb. 
Sørg for at du ikke blir en av dem! 
Tenk deg om; og sørg for at ditt hundehold ikke blir en belastning for deg selv og omgivelsene dine.
Vaksinering av huden din.
1/6/2008 1:28:21 PM

Vaksinering av hunden din,  er det nødvendig da?
Hunder søker naturlig kontakt med andre hunder og deres etterlatenskaper. 
De er derfor i konstant fare for å komme i kontakt med smittsomme sykdommer. 

Ingen dyr er født med naturlig motstandskraft mot infeksjon. 
De kan derfor lett smittes av forskjellige virus som kan gi sykdom. 
Noen av disse er alvorlige og kan medføre alvorlig sykdom og død.  



VAKSINASJON   
Motstandskraft (immunitet) kan oppbygges på 3 måter:



·          ved naturlig smitte



·          ved overføring fra moren gjennom svangerskap og morsmelk.



·          ved vaksinasjon



Den  motstandskraften som valpen får fra moren, beskytter kun valpen de første 6 til 14 uker. 
Forutsetningen for at valpen skal få immunitet fra moren er da at tispen har mye antistoff i blodet ved fødselen og at hun er vaksinert.

Når antistoffene fra moren er forsvunnet fra valpen, i 2-3 måneders alderen, må valpen selv bygge opp motstandskraft mot en rekke sykdommer. Det er ikke lett hvis du ikke vaksinerer valpen din.

Vaksinasjonen påvirker hunden i liten grad.  De fleste valper reagerer overhodet ikke på vaksinen.
Valper vaksineres ved 8, 12 og 16 ukers alderen. 
Voksne hunder re-vaksineres 1 gang hvert år.



HUNDESYKDOMMENE MAN VAKSINERER MOT

Valpesyke
Valpesyke er en alminnelig utbredt virussykdom. Den angriper hund og rev. 
De første tegn på sykdommen er høy feber, nedsatt matlyst. 
Etter noen dager kan hunden din få betente øyne, puss fra nesen, hoste, lungebetennelse, diaré og oppkast. 
Til sist angripes nervesystemet med kramper og døden til følge.

Smittsom leverbetennelse
Smittsom leverbetennelse er også virussykdom. 
Særlig valper angripes og de får feber, kraftige magesmerter, oppkast og diare, Dødeligheten er veldig høy ved denne sykdommen.

Parvovirus
Parvovirus er en virusinfeksjon som  særlig angriper valper og eldre hunder. Hundene kaster opp og får kraftig blodig diaré. Dødeligheten er høy.

Kennelhoste
Kennelhoste er en virussykdom som smitter raskt fra hund til hund.  Den er ikke særlig alvorlig, hundene dør sjeldent av den. Symptomene er milde og kommer fra luftveier, nese og øyne. Man oppdager den oftest ved at hunden har en tørr hoste.



Kastrere eller sterilisere hunden din?
1/6/2008 1:27:04 PM

Skal du kastrere/sterilisere hunden din?
Ta kontakt med veterinæren din for nærmere informasjon. 
 


Ifølge den norske dyrevernloven har det inntil nå nylig, ikke vært tillatt å sterilisere tisper eller kastrere hannhunder med mindre det var en medisinsk begrunnelse for det. 
Nå er imidlertid tolkningen av loven endret, slik at det nå er tillatt å sterilisere tisper og kastrere hannhunder fordi det forebygger sykdommer.  


Tispen
De fleste tispeeiere ønsker ikke å ha valper på hunden. 
For å unngå dette er det tre muligheter:



  • leve med løpetidene med de ulempene dette medfører.

  • p-sprøyte hunden med hormon hver femte måned for å utsette løpetiden

  • permanent.  sterilisere hunden. 



P-sprøyta gir midlertidig utsettelse av løpetid, derfor er det viktig å gjenta behandlingen hver femte mnd. Denne sprøyte gir dessverre øket risiko for livmorbetennelse og brystkreft. 


Ved sterilisering av tispen fjernes løpetidene for alltid, samtidig som hunden unngår å få ivmorbetennelse. 
Dessuten forebygger man jurkreft hvis operasjonen gjøres på et tidlig tidspunkt. 

Sterilisering før 1. løpetid senker risikoen for jurkreft til 0,5%. 
Sterilisering mellom 1. og 2. løpetid senker risikoen til 8% 
Sterilisering  mellom 2. og 4. løpetid senkes risikoen til 25%. 
Etter 4. løpetid er det ingen effekt på kreftrisikoen, dvs at ca halvparten  av tispene vil få jurkreft når de blir 7-10år.

Hannhunden
Når det gjelder hannhunder er situasjonen en helt annen. 
Her er det i utgangspunktet fortsatt ikke tillatt å kastrere bare fordi en har lyst. Men hvis hunden har et adferdsproblem eller sykdom er det likevel tillatt.

Etter inngrepet vil hannhunden i løpet av noen måneder bli litt roligere 
og den vil bli enklere å omgåes med for andre hannhunder. 

Man kan "kjemisk" kastrere hannhunden med ei hormonsprøyte, før man går til det skritt å kastrere, for å se om kastrering vil ha noen effekt i forhold til adferd.

Også hos hannhunden vil kastrering forebygge sykdommer, som testikkelkreft 
og kronisk forstørret/betent prostata. 

Man bør iallfall vurdere kastrering hvis man har en hund med tilbakeholdte testikler i buken.

Fritt satt sammen etter stoff funnet  på www.dyreklinikk.no



14 items total 1  2  3  4  5 
Startsiden
ARKIVET
GOMPEN`s ALBUM
RUFFEN`s ALBUM
ZAPPA`s ALBUM
FELLES FOTOALBUM
MOPSERIETS BLOG
GJESTEBOK og MAIL