I arkivet fra  2005

         Godt Nytt År i 2005, dere.   

Ja nå er Jula og Nyåret ferdig feiret, og vi starter på et nytt hundeår med liv og lyst.

I år har vi tenkt å reise litt rundt på utstillinger med Gompen og Trulte. 
Vi håper å dra i land et Championat til Gompen, og noen hederlige plasseringer til Trulte.  
Det er i grunnen ganske rart; vi som ikke engang "har skjønt" dette med eksteriør-utstillinger, stiller med forhåpninger om å gå helt til topps.  

Men det er nå en gang slik da, at siden Gompen allerede har to napp i Championatet sitt, syntes vi at vi "skylder han" å prøve å få det siste Cert`et også.  
Dessuten er vi ikke større på det, enn at vi gladelig kan innrømme at vi hadde syntes det hadde vært stas å ha en Champion i huset. 
Etter å ha drevet med hunder i 25 år, er dette første gang vi er i nærheten av å få dette til...    - men en ting er helt sikkert: Får han ingen Champion titte, er han like mye Grom-gutten her i huset. Den gutten bare forguder vi! Ingenting kan forandre på det!

Når det gjelder Trulte, "mener" jo vi at hun er den fineste tispa vi til nå har sett, så vi kan jo ikke skjønne annet enn at hun er en vinner.....   :-)) 

Allerede i morgen, 9. januar, skal vi på årets første LP-stevne; Agdermesterskapet 2005. 
Der skal vi være heiagjeng.  Mest for de ekvipasjene som stiller for vår hundeklubb, men også for alle de andre. 
Måtte den beste vinne....    Det er det som er så flott med LP-miljøet; alle heier på alle, og det er selve "sporten" som står i fokus. 

Så her i huset har det nye året starter rolig og fint, med friske hunder og store forhåpninger. 
           

En kjær venn, og vår oppdretter er borte.

Lørdag 22. januar fikk vi en uendelig trist telefon fra Trøndelag.
Bjørg var død. 
Hun gikk bort så brått og uventet at vi knapt kan forstå det. 
Bare noen dager i forveien hadde vi snakket med henne.
Hun hadde det fint, og så frem til våren. Hun gledet seg til å se hvordan 
det gikk videre med Trulte og Gompen.

Vår klippe og mentor i Mopse-verden er borte. Vi vet at det er flere enn
oss som kommer til å savne henne. Og ikke minst hennes viten om rasen vi alle
er så glade i.  Rasen som Bjørg forgudet, og som hun skjøttet på en så fantastisk måte.
Bjørg hadde alltid interesse og tid til oss valpekjøpere, hun hadde alltid 
noe å lære oss om rasen, som for henne var så spesiell.

Vi er uendelig takknemlige for at vi fikk bli kjent med henne. Hun gav
oss to skjønne Mops, og uendelig mye vennskap, glede og varme. 
Bjørg var ei raus dame som det var lett å bli glad i.  Hennes ramsalte humor og gode replikker kommer vi for alltid til å huske. Vi kommer aldri til å glemme henne.

Tusen takk for alt du var for oss, Bjørg. 
Våre varmeste tanker går til Torbjørn, barna og barnebarna.

Vi lyser fred over Bjørgs minne.  

Det er Januar, kaldt og nokså rolig på hundefronten.

Det har vært en tung tid for oss i det siste, men livet må gå videre. 
Vi vet at Bjørg ville ha fulgt med på hvordan Trulte og Gompen også i fremtiden har det. Hun var en ivrig bruker av sidene våre, og vi var stadig i kontakt både på nettet og på telefonen....

Nå har treningene i hundeklubben startet opp igjen etter nyttår, og vi deltar like ivrig som før.  Nå er det dugnad på hytta, og forberedelse til LP-stevne som gjelder.
Gompen og Trulte liker å være med, og Zappa begynner å bli riktig flink i lydighet. Hun er nå blitt 9 måneder og snart klar for kl. 1 i LP. Det skal bli spennende å følge med på henne. Håper bare Terje får tid til å stille henne litt. Det er mye dømming fremover for han, og det tar mye av tiden hans, dessuten er det jo da 
Lp-konkurransene holdes :-) 

Årets første uoffisielle Mopsetreff i Kr.sand har vi også vært med på. Vi møttes på Sørlandssenteret, og mange Mops og eiere koste seg i Januar-sola. 
Gompen koser seg veldig når vi møter andre hunder/Mops. Han løper lystig rundt og hilser på både to og firebente. Han inviterer til lek og koser seg storveis. En herlig fyr, er han.
Trulte traff en mopsegutt på treffet som tydeligvis likte henne spesielt godt hihi. Han gav henne ikke fred ett sekund. Tror nesten han var litt småforelsket. Den gode Tutta er jo så søt så vi skjønner han godt, hihi. 
Februar-treffet kommer vi dessverre ikke på, for det kolliderer med NKK-utstillingen i Bø, så for oss blir det ikke noe treff før i Mars igjen. 

Det er Februar, og Trulte-mor er borte for alltid.  

Som mange av dere vet, startet denne måneden med stor sorg her hos oss. 
Trulte  hanglet og var aldeles ikke i form. Hun var slapp og hadde feber, 
utflod fra vagina, og spiste og drakk dårlig. 
 
Feberen økte på utover kvelden og natten (ca 40 grader), og pga veterinærkonflikten med Departemanget, kunne vi ikke få takt i dyrlege. 

             

Frustrasjonen var til å ta og føle på. Trulte var kjempesyk, og det var ingen hjelp å få utenom kontortid...
Vi var skikkelig bekymret for henne. Hun var helt klam å ta på, og hun skalv pga høy feber. Hun hadde kramper i hele kroppen, og hun holdt på å  dø for oss...

Vi gjør en lang historie kort; 
Den første diagnosen vi fikk var betennelse i vagina, som enda ikke var nådd livmoren. Penicillin og febernedsettende medikament ble gitt henne. 
Men hun kom seg ikke, hun ble bare mer og mer syk. 
Nytt veterinærbesøk, nye blodprøver, rønken av rygg/ nakke/ hode, ultralyd...  ikke noe mer ble funnet.
Noen lange og vonde dager gikk, og hun ble etterhvert så syk at hun ble innlagt på Sørlandets Dyreklinikk natt til søndag den 6.februar. 
Nå mente veterinærene at hun hadde betennelse i mellom øre og indre øre. Senere mente dem på at det var hjernehinnebetennelse. 
Nye medisiner, og god pleie av veterinær Ansgar Kohle, gjorde at hun kviknet noe til , og vi fikk henne hjem igjen onsdagen etter. 

       

Men vi fikk hjem ei redusert jente, som hadde store problemer med koordinering av bena, og var skjev i hele venstre side, men tross alt følte vi at det gikk riktig vei.
Trulte hadde mistet hørselen på venstre øre, og ville for alltid ha holdt hode skjevt. Men hun var tross alt på bena igjen, og vi var svært optimistiske. 
Det så ganske lyst ut, hun spiste og drakk, og hun var glad for å komme hjem til vante omgivelser. Hun så ut til å komme seg ganske fint, og vi var optimistiske for fremtiden hennes.

Men så, i løpet av noen små morgentimer, fredag, falt hun igjen sammen. 
På ny bar det rett til Klinikken. 
Ny innleggelse, og nå var hun sykere enn noen gang. 
Kramper og ingen reflekser i bena. Hun var svært dårlig. 
Faktisk har vi aldri opplevd større dramatikk...  i perioder var hun ikke engang ved bevissthet.
Høye doser med medisin fikk henne på ny "på bena", men hun ble på klinikken hele helga. Hun var for syk til å komme hjem...

Søndag ettermiddag kom den forferdelige beskjeden. Trulte var død. 
Dette er utrolig vont for oss. Alle som har hund, og som har mistet en hund, vet hvordan dette føles. Vi er helt knuste. Vi kommer aldri til å glemme henne...
Samtidig vet vi at når den verste krampegråten har stilnet, vil livet gå videre... 

Vi vil takke alle som har fulgt med henne, og tenkt på henne i  disse vanskelige 14 dagene. 
En særlig takk til veterinær Ansgar Kohle, på Sørlandet Dyreklinikk som forgjeves gjorde alt for at Trulta-Vår skulle få leve.

Sov i fred lille venn, vi vil aldri glemme deg.

2. mars 2005
Livet går smått om sen videre uten TrultaVår.

Det har nå gått noen uker siden vi mistet Trulte, og vi merker jo at livet sakte men sikkert går sin vante gang igjen. Vi har så smått begynt å smile litt igjen...

Vi reiste på vinterferie i uke 8 og bruket siste del av den uken til å få med oss NKK-utsillingen i Bø. Litt vemodig å se at Trulte var påmeldt, men vi svelget klumpen i halsen og tok fatt på utstillingen med Gompen i ringen.
Vi grudde oss forferdelig til å stille han, for vi har aldri gått i eksteriør-ringen før. Men etter en søvnløs natt, entret mor og "sønn" ringen. 

                      

Når sant skal sies; gikk dette utrolig bra. Vi gjorde slettes ikke noen dårlig figur, og ble 3 beste hannhund med både HP og CK.  Det var 42 påmeldte Mops, og konkurransen var hard. Det var mange pene hunder påmeldt. 
Vi ble "nesten bitt av basillen" når det gjelder utstilling. Ikke bare fordi vi syntes at Gompen gjorde det bra (det hadde vi faktisk forventet ;o ), men fordi vi traff så mange hyggelige mopsefolk.
Vi er overveldet av at det faktisk er noen "der ute" som følger med på oss, og bryr seg om at vi har hatt ei tøff tid her i det siste. Tusen takk til dere alle, som gir oss omtanke og oppmuntring til å fortsette vårt Mopseliv.  
En spesiell takk til "deg" som tenkte på oss når en tispe-valp skulle få et nytt hjem. Vi er beæret over at du tenkte på oss, men for øyeblikket er vi ikke helt klare for en ny Mops. Med tiden er det ikke usannsynlig at Gompen får en kompis av sitt eget slag, men akkurat nå er vi ikke klare for det...

28. mars 2005
Nytt mopsetreff i Kr.sand S.

Søndag 6. mars var det duket for nytt Mopsetreff i Kr.sand. Vi møtte opp ved skytterlaget i Suldalen kl. 12, og gikk inn til et nydelig sted hvor vi kunne tenne bål, og kose oss i vintersola.. 
Ganske underlig forresten, hva vi hundefolk gjør for å være sammen med hverandre og hundene våre. 
Terje skulle som vanlig dømme en LP-konkurranse, så vi måtte tidlig opp for å kjøre han avsted. 
Gompen liker ikke å stå opp så tidlig, så han var passe forvirret når vi gikk mot bilen før Vårherre hadde tent dagslyset. Selv var jeg ganske smalstripet i øya da vi kjørte av gårde...
Det var bare så vidt vi rakk hjem for å fylle kaffekanna og pakke ned ved som vi skulle ha på bålet. Men vi rakk det!! Heldigvis, for Mopsetreff er knallgøy, både for meg og for Gompen. 
Vi koser oss sammen  med kr.sand`s mopsen og eierne deres. 
Særlig spennende er det å se hvor store og fine alle valpene er blitt. Her nede er det mange valper for tiden, og når man møtes en gang pr. måned, har mye skjedd med dem siden man så dem sist. Denne gangen kom bare en av valpene til treffet, men til gjengjeld var hun blitt både stor og fin. 
   

Neste mopsetreff i Kr.sand blir søndag 3. april, kl.12. 
Vi møtes ved skytterlaget igjen.
                            

29. mars 2005
Nå er det kommet mye snø i Kr.sand

Vi er inne i ei ganske aktiv tid med hundene våre her i Kr.sand. 
Terje er ute neste hver helg for å dømme, og jeg og hundene koser oss i snøen som er kommet her nede. Både Gompen og Zappa liker å være ute å bakse i den. 
Det vil si: Gompen er jo en kompakt og tung hund, så han sliter mye mer i nysnø enn Zappa. Hun er som ei Gaselle. Spretten og rask, akkurat som Dverg Snauzere flest.
Merkelig i grunnen, å se dem i snøen. De veier ganske nøyaktig det samme, men ulikheter mellom disse to rasene gjør at Zappa klarer seg best når det er ca 20 cm nysnø.

Torsdagstreningen på Vennesla er ukas høydepunkt for Gompen. 
Vi trener ikke noe selv, for det liker han ikke, men han storkoser seg sammen med alle hundene og eierne deres. 
Han har skjønt at det er mye godbiter å få der oppe, så han gjør seg til og sjarmerer de fleste. Og godbitene lar ikke vente på seg. Det vet han!  Han er den eneste hunden som får godbiter av folka der oppe bare med sitt blåtte nærvær, hihi

Ellers har vi begynt å tenke på vår neste Mops. 
Vi savner alle sammen Trulte, og jeg liker tanken på to Mops sammen med Zappa.  Jeg har så smått begynt sparingen til min neste hjertevenn. Vi gleder oss til det. Bare tanken på det, gjør det lettere å leve med savnet etter Trulte.

Nå er det Påskeferie, og vi er som vanlig på Evje. Her oppe er det et eldorado for hundene. Her kan de løpe i et terreng som er helt ideelt for dem. Kilometer på kilometer med turstier inne ved den gamle militærleiren, - og skogsområder hvor bunnen er dekket med sand og bark. 
Både Gompen og Zappa blir elleville når de kommer ut av bilen og skjønner at vi er i Evje. Her oppe koser vi oss alle sammen, med hundetrening for de som gidder, og late dager for dem som det passer best for.  

Vi her i Kr.sand vil ønske alle lesere av våre sider, en riktig GOD PÅSKE.

28. april 2005
Vi var på Mopsetreff igjen.

Søndag 3.april var det igjen mopsetreff i Kr.sand. 
Vi møtte selvfølgelig opp. Det gjør vi alltid, så sant vi kan få det til. Denne gangen kom vi direkte fra Evje til koselig treff og samvær med Kr.sands mopsen, og nå var både Zappa og Terje med. Det var første gangen de var med, og de koste seg de også.
Nå på april-treffet kom det 7 mops og en dvergsnauzer, og alle så ut til å kose seg i det fine vårværet.  
"Mopse-skravlen" går, og vi går alltid hjem fra disse treffene med en god følelse av å ha hatt noen fine timer. 
Hundene våre ser også ut til å ha glede av disse treffene. De hopper og spretter, og koser seg sammen som bare mops kan. Gompen stortrives, det er lett å se. Han er en mopsegutt som gladelig lar "gleden boble over". Jeg syntes å se at hele han stråler. Han er en utrolig glad gutt, og han liker å være med der det skjer noe. 

Neste mopsetreff i Kr.sand blir 1.mai kl. 12, på samme sted. 
Vi håper at både de som har vært med før, og flere nye tar turen. For vi har det veldig trivelig sammen.

30. april 2005
Det er vår i Kr.sand

Nå er våren kommet til Sørlandet. Vi nyter det fine været, og er mye ute. 
Gompen og Zappa koser seg i det nydelige været. Vi er inni ei travel tid, med dressurkurs og andre aktiviteter i hundeklubben vår. 
I tillegg er Terje veldig opptatt i helgene med dømming rundtomkring i landet. Heldigvis var vi ledige den helgen som Mopsetreffet 2005 går av stabelen i Haugesund. Der har vi meldt på Gompen, og selv var vi så heldige å få leid oss ei hytte på campingen. Muligens var vi litt sent ute, for det var bare småhytter å få tak i. Ikke for at vi trenger mer enn hver vår seng, men det hadde jo vært hyggelig å få litt mer plass enn ei seng og ei kokeplate. Men vi gleder oss...

Tispa vi håper å få en valp ifra, er parret, så vi venter i spenning på å høre om det blir en valp til oss. Nå spares det, og vi prøver å finne et passende navn til valpen. Det er ikke lett! Jeg vil ha et navn som "klinger"  godt ørene mine. Ikke et "avdanket" menneskenavn, men noe litt sært. 
Et eventuelt hannhund-navn er nesten klart, men det er verre med tispenavn. Men vi skal nok finne på noe.

Zappa nærmer seg løpetid, det merker vi på Gompen. Ikke for det; hun er ganske yr hun også. Det er mye snusing og småyr lek her nå. Kan ikke akkurat si at vi gleder oss til løpetiden, men det er jo en del av valget vi har gjort. Vi får bare forberede oss på ei "vill tid" her om noen uker.
Ellers er Zappa nystrippet og uten pels. Vi er så heldige at vi har en bekjent her i sør, som er villig til å påta seg jobben med pelsen hennes. Det er ikke til å komme fra at det er mye jobb å håndstrippe ei lita Snauzer-dame, og det har jeg verken kunnskaper om eller rygg til....

En del av fritiden går også med til å sitte ved data`en. Jeg er nyutnevnt moderator på Nordisk Mopseforum, og det er forholdsvis mye å sette seg inn i. Forøvrig et utmerket forum for alle med kjærlighet til Mopsen. Du kan søke medlemskap der via denne siden  http://www.metzger.nu/discus/index.html 
Melder du den inn, vil du møte mange hyggelige mopsefolk. Dette er et forum for både nye og gamle mopseentusiaster, og her inne er det mye å lære for de fleste...

9. mai 2005
Mopsetreff og NKK-utstilling i Sørlandets hovedstad

Søndag 1.mai var vi igjen på Mopsetreff i Kr.sand. 
Sola skinte fra skyfri himmel, og vi koste oss et par timers tid sammen med sørlandsmopsen. Man kan ikke lenger kalle det Kr.sands-mopsen, for denne gangen hadde vi mops fra Lyngdal også :-). Det er så trivelig når mange finner veien til disse treffene. Gøy å bli kjent med flere mopsefolk og mopsene deres, og Biffen fra Lyngdal var en stilig kar.
Neste treff her nede blir søndag 5. juni kl. 12. 

Lørdag 7. og søndag 8.mai var det NKK-utstilling i Kr.sand. 
Hele familien jobbet lørdagen for NKK-avd.Agder, og vi kom alle sammen hjem med slitne ben og trøtte kropper.  
Men slik jobbing, for at mange skal ha en fin utstillingsdag, er i grunnen en takknemlig og koselig jobb. Man møter mange hyggelige hundevenner, og ved neste utstilling er det jo noen andre som jobber for at vi skal ha det bra på utstillingene vi går på. 
Godt at dugnadsånden ennå lever i beste velgående. Takket være den, kan vi alle kose oss på utstillinger i fremtiden.

Søndagen skulle mopsene i ringen, og vi entret "podiet" med store forhåpninger om å gjøre det bra, - og gjett om vi gjorde!! Gompen ble Norsk Utstillingschampion! Gjett om vi er stolte av han??
          
Som vanlig var jeg kjempenervøs før vi gikk inn i ringen, det er jeg alltid. Jeg er en mester i å stresse meg opp, hihihi, men i dag syntes jeg nesten det er verd et "nesten hjerteinfarkt". Å få oppleve dette var stort for oss!
Vi har aldri vært i nærheten av å eie en utstillingschampion, så for oss er dette stort i seg selv.
Men viktigst av alt for meg, er at jeg lovet Bjørg, når jeg kjøpte han, at jeg skulle prøve å få dette til. Jeg vet at hun ville ha vært stolt av oss i dag. Hun forgudet Gompen, og visste at han var en meget spesiell liten fyr, og at han hadde potensialet til å nå helt til topps. 
Det var Bjørg aldri i tvil om... 
                                     

1. juni 2005
Vi reiste til Haugesund....

Til tross for at vi kanskje burde ha holdt oss hjemme pga alvorlig sykdom i nærmeste familie, valgte vi å reise vi til Haugesund 
helga 27. - 29. mai. Vi trengte et avbrekk fra sykdom og vonde tanker...
Årets Mopsetreffet 2005 ville vi svært gjerne ha med oss. Vi hadde hørt så mye om dette uoffisielle stevnet, så vi reiste vestover med godt humør og optimisme i blikket. Siden vi først skulle på Mopsetreff, så valgte vi å melde Gompen på til utstillinga hos Haugesund og omegn Hundeklubb. Resultatet fra den utstillingen finner du her.
Det er egentlig ganske utrolig, - jeg har aldri vært særlig fascinert av utstillinger, men nå kjenner jeg at jeg stadig tenker på hvor/når neste utstilling skal være. Det er kanskje dette som kalles "å bli hektet"....  gøy er det iallfall.

Tiltross for regn og kulde i Haugesund denne helga, koste vi oss voldsomt. Vi traff noen gamle mopsevenner og vi fikk en del nye. Neste år skal vi garantert også være med for dette var gøy. 
Grilling og kos om kvelden, og masse sosial aktivitet hele helga. Det passer oss godt...
Gompen og jeg var særdeles fornøyd med Mopseboken vi vant for "Beste hale", og T-shirten vi vant i championklassen passet helt perfekt til ei "mopse-stasj-kjærring" som meg. På dette treffet reiste alle hjem med fine mopse-premier uansett hvordan det gikk i ringen. Premiebordet flommet nærmest over av fine premier.


                                   

13. juni 2005
Zappa har løpetid, vi har vært i Drammen, 
det er starten på sommeren, og vi setter på "feriegiret".

Zappa har begynt å løpe igjen, og Gompen går harde tider i møte. 
Nå lever de stort sett adskilt,  gitter og bur er i flittig bruk. Vi passer godt på, for "Snops" er ikke noen for oss. 
Gompen, stakkar, er noe dissorientert for tiden, han er ukonsentrert, spiser dårlig og er bare opptatt av Zappa. Og Zappa stakkars, hun er ikke stort bedre hun heller. Hun beiler etter Gompen så godt hun kan hun også  hehe   og alle som en eller annen gang har "latt sevja suse i årene", vet hva dette går ut på... hehe  Så dette er frustrerende tider...
Men som sagt: Det gjelder å passe på...

Vi har igjen vært på Mopsetreff i Kr.sand, og som vanlig var det et fint møte mellom Mops og mopsefolk. Dette var siste gangen vi møtes før høsten igjen. 
Nå går det mot ferietid for mange av oss, så neste Mopsetreff i Kr.sand blir ikke før første søndagen i September, (4.sept.).
Dette passer oss fint; for vi pleier å ta "hundefri" om sommeren. 
For oss betyr ikke det at vi tar fri fra hundene våre, det betyr bare at vi prøver å ikke være med på så mye organisert hundeliv (bortsett fra at Terje av og til må ut å dømme), hele sommeren. 
Vi er med på så mye forskjellig i løpet av året, at vi for noen år tilbake bestemte oss for å prøve å holde sommerferien fri fra alt slikt. Det er ikke alltid like lett, vi innrømmer det, men vi prøver... 
Målet vårt er å kose oss på hytta og i campingvogna hele sommeren igjennom, sammen med hundene og familien vår. Og i år blir det viktigere enn noen gang, for vi har nylig mistet en av våre aller nærmeste, og da gjør det godt å være sammen i sorgen. Alle i vår storfamilie har hund, så Zappa og Gompen får mye å "henge potene" sine i... 

Helga 11. - 12. Juni reiste vi til NKK-Drammen. 
Det kunne vi like godt ha spart oss! Iallfall hvis man bare skulle se på resultatene fra Gompens utstilling. 
Terje skulle dømme i LP og jeg benyttet anledningen, til igjen, å stille min kjære Gomp. (...er man på jakt etter poeng til mestvinnerlisten, så er man det... hehe). 
Dessuten er det hyggelig å treffe hyggelige mopsefolk, og de finnes det heldigvis mange av!   - Så turen til Drammen var selvsagt bryet verd for oss, tiltross for nederlag i ringen.  Og nederlag i Mopse-ringen denne Lørdagen, var vi så visst ikke alene om...  
Det var ikke så rent få hunder som gikk ut av Marit Sundes ring med blå, eller enda verre - gul sløyfe, denne Lørdags formiddagen. 
Blant mange fine hanner, (og her hører selvfølgelig hannhundvinneren også til, bare så det er sagt...), gikk fire flotte unge hanndyr for Championat.  Men, - tror du at dommer Marit Sunde fant noen av disse hannene verdige et Cert???   
 - Neida! - ikke engang en førstepremie var de verd. Alle fire gikk ut med hver sin blå sløyfe. ???
Denne utstillingen var en farse!!    Kvaliteten på de fremmøtte mopsene var slett ikke så dårlig som denne dama ville ha det til... hun må ha stått opp med feil ben denne morgenen...

Også Gompen fikk gjennomgå av Marit Sunde. 
Han ble ikke engang bedømt til å være verdig sin Champion-tittel.
Han lignet ikke en gang på en Mops, ifølge Fr. Sunde, men en Griffon (???) .   HØRT PÅ MAKEN !!!!  Resten av den muntlige kritikken skal du blir spart for...  -  men, -  jeg har forklart min kjære Gompen; at denne damen skal vi ikke bry oss noe om, for hun er tydeligvis på kollisjonskurs med flere andre dommere som heldigvis også dømmer Mops. 
Heldigvis er det mange dommere som har likt Gompen, og som vil like han også i fremtiden. Vi skal nok entre ringen igjen, men ikke for denne dama! Hennes tanker og uttalelser om min hund er ikke verd de 280 kr. det koster meg å få høre dem. 
En ting er at hun ikke liker hunden min, det lever jeg godt med,  - men frekke kommentarer og arrogante bemerkninger gidder jeg simpelthen ikke å betale for!! 
Så Marit Sunde har sett meg og mine hunder i hennes ring for siste gang....  jeg har lovet Gompen det!  "Stakkars lille vennen min: han har i hele sitt liv, fått høre at han er den vakreste, peneste og jeveste... hunden, som noen gang er blitt født."  "Ja det finnes faktisk ikke hans like, har jeg fortalt han...", - så du kan jo tenke deg for et sjokk han fikk.... hehe

By the way:  
Gratulerer til dere, både på hannhund-siden og på tispe-siden,  som ble funnet verdige til å konkurrere i vinnerklassene denne lørdagen. Godt at Fr. Sunde fant noen hun likte, og som hadde noe mer enn tilstrekkelige kvaliteter...

Dette var den siste utstillingen vi har meldt Gompen på, - foreløpig... 
Vi meldte han jo på en del utstillinger tidligere i år, for vi var jo på jakt etter Championat! 
- Nå er vi ferdige med dem vi hadde forhåndspåmeldt han til, så nå vil vi ta en liten utstillingspause frem til august en gang. 
I August er det jo dobbelutstilling i Kr.sand, og der "bør" vi kanskje stille opp...  Og så er det jo NKK-Bjerke i August, og der venter vi oss store ting, og da tenker vi ikke først og fremst på premier i utstillingsringen...

I neste uke, går vi syv ukers ferie (hehe) i møte, og vi gleder oss til en rolig og avslappet sommer. 
Nå skal vi bare lade batteriene og kose oss i hele ferien... 
Vi skal sitte på hytta (eller i vogna vår), med vinglasset i hånda, - vi skal se utover den Sør-Norske skjærgård, (eller de dype skoger i indre Agder...)    
-   og vi skal drømme og tenke på Gompen og Zappas lille søster eller bror, som forhåpentlig vil finne sin plass hos oss i løpet av sensommeren.... Vi gleder oss masse.....

                       GOD SOMMER, DERE.....

2. juli 2005
Det er sommer, og det beste som har hendt her i Kr.sand 
heter Ruffen!!

Sommeren er ei herlig tid dere! 
Hos oss startet den med at vi fikk den gledelige meldingen fra Trøndelag om at 
Pugbully Knock On Wood var født! 
18. juni var den magiske datoen... 

Rundt denne tiden var vi hundepassere for en Mopse-familie her i Kr.sand. 
Det ble ei lita uke med mye heftig kjærlighet for Gompens del hehe. 
Hannhunden, Freddy, la sin elsk på Gompen, og Gomperen-Vår protesterte ved å sitte i hagemøblene nesten hele denne uken hehe. 
Synd for han; for Freddy hadde med seg søstera si, - og henne likte jo Gompen godt... ei sort lita snelle som sjarmerte oss i senk. Aimee ble så husvarm at hun den siste natta klarte å åle seg opp i vår seng  ;-o    (håper ikke Torunn leser dette, hehe )  
Zappa likte også dette besøket. Hun og Freddy fant tonen, og gikk ofte på tur sammen. De to koste seg verre sammen! 
Gompen og Aimee tok det litt mer med ro, de koste seg mest i skyggen på plattingen. Heldigvis roet Freddy seg ned litt etter litt, så vi iallfall kunne ta en tur eller to sammen alle fire hehe.  
Men når alt kom til alt, hadde vi ei fin lita uke sammen...  
- neste gang vi sees, blir på mopsetreffet i Suldalen, - uti september en gang, og det gleder vi oss til, for da er jo Ruffen også med...

  

Vi ble selvfølgelig elleville når meldingene om Ruffens fødsel tikket inn.... - Vi har jo ventet på denne fødselen i mange måneder. Vi har fulgt Muffin fra parring til fødsel, og vi har vært like spente på dette kullet som Muffins eiere: Heidi og Elin. 
Hjemme hos oss ble det fest når fødselen endelig var over. Jubelen stod i taket her når vi fikk beskjeden om at Ruffen var født, og ikke minst i god behold...  
Tusen takk, Heidi, for at vi har fått lov til å bli de lykkelige eiere til denne herremannen. Vi lover å ta godt vare på han. Vi garanterer at han vil bli dullet med og vil bli like bortskjemt som de to "gullene" vi allerede har ;)

Ruffen opptar det meste av tankene og samtalene våre for tiden, tiltross for at han selvfølgelig enda ikke har flyttet hjem til oss ....   -men se så søt han er...  er det rart vi svever på skyer her???

Jeg er glade for at vi har valgt oss en tålmodig og flink oppdretter, som sender oss bilder og holder oss oppdatert. Vi har vært så heldige at vi har fått lov til å følge med - fra parring til fødsel. 
Ikke minst nå er vi fornøyde med det. - Vi får bilder og info tilsendt med jevne mellomrom, og uten denne kontakten hadde vi ikke kunnet sitte her i sørnorge og følt at vi allerede kjenner Ruffen-Vår litt. - Tusen, tusen, takk, Heidi! Vi koser oss med alle bildene, mailene og SMS`ene du sender oss. Bare vit at vi setter utrolig pris på det...

Selv om vi svever på skyer her for tiden, har vi som dere sikkert kan tenke dere, gjort oss noen tanker om det å ha to hannhunder og ei tispe i flokken vår. 
Det vil utvilsomt bli strevsomt for oss alle, både for to og firebente, under løpetidene heretter. 
Begge hannene vil sannsynligvis markeringer innendørs. Gompen gjør jo allerede det nå, når det er løpetid her, - og slike ting har en tendens til å smitte over på alle hanner i samme hushold.  
Zappa vil få et roligere og mer behagelig liv sammen med Gompen og Ruffen hvis hun får slippe å ha løpetid... - og siden Zappa ikke skal brukes i avl, vurderer vi å sterilisere henne.
Til uka skal vi ha en samtale med vårt veterinærteam, og da vil avgjørelsen bli tatt i samråd med dem. 

                            

10. juli 2005
Zappa er blitt sterilisert, 
men er nå i fin form igjen.

Etter nøye gjennomtenking og samtaler med våre veterinærer ble det bestemt at Zappa skulle under kniven onsdag 14. juli. 
Vi gjorde dette for at våre hunder skulle få så gode og rolige dager som mulig her hjemme. To hanner og ei tispe er ikke å spøke med under løpetider, og siden vi ikke skulle bruke Zappa i avl, var valget ikke så vanskelig å ta. 

 

Det vil si; vi har jo ikke så gode erfaringer med operasjoner på hund, så vi kviet oss litt til selve inngrepet. Men Zappa er sund og frisk, og det var ikke noe som sa oss at dette ikke skulle kunne gå helt fint... 
- og heldigvis, - hun hopper og spretter som før.  
Det hun ikke kan eller vil forstå, er at hun må gå med den hersens kragen. Hun liker den rett og slett ikke, og gjør hun kan alt for at vi skal syntes synd på henne. 
For henne er det en befrielse når hun får gå på tur ute, for da får hun lov å gå uten skjerm...
Såret i magen er tørt og fint, og det ser ut til at det gror helt fint. Vi regner med at hun vil være helt restaurert om ett par ukers tid.
Vi takker våre veterinærer; Dag Sitjar og Kirsti Birkeland, for godt utført arbeid på Zappis`en vår.
Stingene skal vi ta i uke 30, inntil da får Zappa bare finne seg i å ta det litt med ro...

Ruffen har begynt å stabbe rundt oppe i stua til Heidi og Jarl.  Han er nå blitt 4 uker gammel, og vi får stadig tilsendt nydelige bilder fra Trøndelag. (Jett om vi liker det???)
I følge Heidi er han en liten tøffing som tar en utfordring på strak arm.  "De e itj no pingle, nei".
- Og, som dere kan se; vokser han seg bare penere og penere... 

            - fy søren som vi gleder oss til å få han hjem til oss....

                 HA EN FORTSATT GOD SOMMER...

31. juli 2005 
Sommeren går sin vante (trege) gang, 
men vi gleder oss til Ruffen kommer hjem.

Nå skjer det ikke mye her... bortsett fra at vi reiser hjem hver lørdag, for da vet jeg at Heidi har en mail til meg :-))    og resten av uka sitter vi bare å studerer bilder....
Og så gleder vi oss masse til Ruffen kommer selvfølgelig...
Her er han altså, 6 uker og i farta...

 
..... er det rart vi gleder oss???

8. august 2005 
Siste innspurt før Ruffen kommer.

Det er nå bare en snau uke til Ruffen er i Kr.sand, og vi begynner å bli rastløse... 
Heldigvis får vi stadig nye bilder, og siste nytt er "live-bilde" med web-camera. 
Det har vært utrolig bra for oss med slik sørvis fra oppdretters side. 
Siden vi ikke har mulighet for å reise å se på valpen vår "live", er det godt å ha en oppdretter som Ruffen`s i ryggen. 
Takket være hennes innsats med kamera og mail/smn, føler vi at vi kjenner Ruffen litt allerede før vi får han hjem.

... men det er klart!   
Man kan bli for mye engasjert også....
Jeg, foreksempel,  tok meg selv i å sitte å se på Ruffen mens han sov.  - Han sov i over en time!!!  - Jeg satt å ventet på at han skulle våkne....   - og når han våknet;  var han vekk fra kamera på et tiendels sekund.... 
- fem minutter senere satt jeg fremdeles å ventet; - på at han skulle komme tilbake....   
Det var da resten av familien mente at det var rett før det klikket for meg....  hehe   
Alle ertet på meg, bortsett fra Gompen!!   Han lå trofast ved min side å ventet han også.....    
                            
                                          

16. august 2005
NKK-Utstilling på Bjerke,
og Ruffen er endelig en del av flokken vår "på ordentlig".

Først av alt; 
Tusen takk til Heidi og Jarl, på kennel Pugbully; som har gitt oss en liten, søt, trygg,  frisk, småfrekk, søt, godt preget, veldig sosial, søt, nysgjerrig, aktiv, pågående, søt, søt, søt...... OHHH  - han er så utrolig søt altså...  Dere har gjort en kjempefin jobb med Ruffen-Vår. Tusen tusen takk til dere begge to!!! 
- Nå blir det opp til oss å fortsette å gi han det han trenger av vått og tørt, kunnskaper og kjærlighet, - Og vi lover at vi skal gjøre vårt beste... Vi håper dere aldri kommer til å angre på at dere sendte han til Kr.sand.

Vi reiste altså til NKK-Bjerke, først og fremst for å hente hjem Ruffen, men siden det også var utstilling der, stilte vi Gompen i samme slengen. 
Jeg må innrømme at det var vanskelig å konsentrere seg om oppgaven inne i ringen når Ruffen var på sidelinjen denne dagen.  Ikke fikk jeg med meg hvem som vant hva på utstillingen heller... Men slik er det når en liten tass ligger i et lite bur og stjeler oppmerksomheten. hihi
- Men, jeg fikk med meg at det gikk ganske greit for Gompen, tiltross for ei ukonsentrert matmor.  
Gompen fikk sitt CK, og vi var fornøyde med det. 

                         
                                   Tusen takk til Kennel Blaasen for disse bildene fra NKK-Bjerke.


Nå er det selvfølgelig ikke slik at Ruffen til daglig vil ta noens plass her hjemme! 
Både Gompen og Zappa beholder nok sine posisjoner her, så Ruffen får bare finne seg i å måtte dele både fang og seng med de to andre.  Heldigvis ser det ut til at både han og de er innstilt på det! 
Overgangen til nytt hjem for Ruffen har gått kjempefint. Han ser ut til å trives godt sammen med de to andre her, og både Zappa og Gompen har tatt vel i mot han.

    

Selv om Ruffen ikke har vært her i så mange dagene enda, har han allerede skjønt hvem som er hans nye matmor. Han henger i helene på meg hele dagen i håp om å få noen godbiter.... og mat er tydeligvis veien til Ruffens hjerte... hehe
Det skal bli spendende å bli ordentlig kjent med denne gutten, og vi gleder oss til å vise han frem...
                                       

21. august 2005
Dobbeltutstilling i Kr.sand,
renslighetstrening og tilpassning til en ny familie. 

Vi har vært på utstilling med Gompen igjen, og denne gangen var det dobbeltutstilling i Kr.sand. Dette var nok Gompens siste utstilling i år. Neste år får vi se om vi "slenger" han på ett par utstillinger hvis Ruffen allikevel skal i ringen...
Lørdag var det Norsk Terrier Klubb som arrangerte utstilling på Hamresanden, og der var det 12 påmeldt Mops. Gompen gjorde det ganske bra, og ble BIM for dommer Ligita Zake fra Latvia. 
Søndag var det Norsk Miniatyrhundklubb, avd. Agder, og der var det påmeldt 16 voksne Mops. Også der gjorde Gompen det bra. Han gikk helt til topps og ble BIR for dommer Nils Molin fra Sverige. Molin likte Gompen meget bra, og omtalte han som "vakker"...
Man kan trykt si at vi var fornøyd med helga...  

For øyeblikket går mye av tiden med til å lære Ruffen hvor han skal gå på do. 
Mops kan være "ei håndfull" på dette området. - Men ikke Ruffen nei! Han har faktisk bare hatt ett lite uhell siden han flyttet hit. 
Nå tror jo ikke vi at han allerede er renslig, for vi vet jo at det er mer vår innsats enn hans, - men han er flink! 
Det er absolutt en fordel med sommervalp på dette området. Renslighetstreningen går som oftest raskt og problemfritt når man får en valp som er vant til å være ute. 
Ellers er Ruffen en Mops med bare to knapper: AV og PÅ. Han er stupvill hvert eneste våkne øyeblikk, så her går det unna... vi får virkelig kjørt oss...   og aller hardes går det nok ut over Gompen. Dette fordi han i utgangspunktet er en rolig fyr, som ikke akkurat er "født til fart og spenning". Han er av den mer sedate typen, kan man si.  Stakkars Gompen-min, - han får virkelig brynt seg for tiden, med en liten fyr hengende i kinnene hele dagen....  Men, rolig og sindig som han er, tar han det med forbausende ro.... Gompen er bare utrolig flink til å være storebror for Ruffen.
Zappa er den som leker og herjer rundt med Ruffen. Hun har jo selv også bare to knapper, så hun og Ruffen har funnet tonen i leken, kan man si. Hun må faktisk holdes litt igjen, for hun kan være litt voldsom i leken.

Denne første uken i sitt nye hjem, har Ruffen ikke fått sove "fritt" i nattbingen vår. Han har måtte ligge i eget bur inne i bingen. Vi syntes han er litt liten, så vi er rett og slett redde for at Gompen og Zappa skal legge seg på han hihi  I tillegg er Ruffen, som sagt, en meget aktiv krabat, så han ville neppe ha latt de to andre få sove i fred hele natten, derfor har det vært best slik....  - dessuten er vi jo litt forsiktige, vi vil jo ikke vil at han skal tisse inne i bingen. 
Han er jo liten og han må ut i løpet av natten...  Det vil si: han har sovet hele natten nå de tre - fire siste nettene, så det drøyer nok ikke så lenge før han får ligge sammen med de to andre i nattbingen. Vi vet at han kommer til å like det....
Det er ikke til å komme fra; Det er deilig når valpene sover hele natten! Å stå opp for å tisse en-to-tre ganger hver natt, er slitsomt...    spesielt når valpen er i 100 hele dagen.... men det er klart: har man en liten valp, begynner dagen grytidlig her i huset.

Ellers er rutinene i dagliglivet hos oss allerede i store trekk  adoptert av Ruffen. 
Han har tilpasset seg utrolig raskt og greit. Han ser ut til å trives her hos oss, og Gompen og Zappa ser på han som en del av flokken sin. 
Særlig Gompen tar seg av han. Han sørger for at Ruffen har noen å sove ved siden av, og han passer på at han spiser maten sin....... i det hele tatt; Gompen er Storebror med stor S.   -Men, så er det jo noe helt spesielt med Mops vis a vis Mops også da. 
Mops ser ut til å ha en spesiell glede av hverandre, og de søker sammen i tykt og tynt. Det er bare når det skal herjes at Zappa blir foretrukket...
Og nettopp fordi Zappa tilhører en rase, som er mer selvstendig enn Mopsen, blir det ofte slik at det er "Mopsene og Zappa".  De er alle tre gode venner, men Zappa er av natur svært ulik de to andre. 
Zappa vil gjerne ligge litt for seg selv, og hun vil gjerne ha litt "albuerom", mens Mopsen gjerne vil ha kroppskontakt hele tiden....  Heldigvis har vi kunnskaper og forståelse nok for rasenes ulikheter, så her er det selvfølgelig plass til dem alle tre...
                               

28. august 2005
En liten og søt , - men akk så vill, valp
skal lære seg så mye... 

Stakkars Ruffen. 
Alt han opplever fortiden, er nytt og ukjent. Og for en liten tass på bare 10 uker, kan det være overveldende.
Det er i grunnen ganske godt gjort av slike små valper, de tar nye ting på strak arm.
Ruffen har nå vært med oss i campingvogna for første gang. Det var litt skummelt med telt som blafret i vinden, samt ukjente gulv og ukjente lyder. Nye tisseplasser og mange nye mennesker som skal klappe og hilse på. 
Men etter en dag eller så, var han like verdensvant som de to andre. Også han ser ut til å ville like seg der oppe. 
Gompen og Zappa er elleville når vi kommer opp dit, for de vet at nå er det kos og masser av tid bare til dem...  og så er sjansen stor for at det blir "hundetreff" og ekstra Lp-trening for dem som gidde det... og nå blir det satset litt ekstra på LP-trening for Zappas del. 
Hun skal debuter i kl. I om ett par uker. 
I og med at Terje dømmer Lp-konkurranser, så få han sjeldent selv sjansen til å stille i konkurranser. Men endelig; Han har fri den helga som det er NKK-Utstilling i Stavanger, så da skal Zappa få være med på moroa... 
Nå krysser vi fingrene for at det ikke regner den dagen, for hun er litt fin på det, og vil helst ikke ut når det er regn, langt mindre trene eller gå lydighet i slikt vær. 



På Evje lærte Ruffen seg å gå i bånd, sammen med Gompen denne helga. 
Det er en kunst! ; og vi som hundeeiere har lett for å glemme hvor problematisk det kan være....  Ruffen fikk god hjelp av Gompen, så etter ett par treningsøkter gikk de i tospann som om de aldri hadde gjort noe annet i hele sitt liv.

Vi har gjort et forsøk med å ha Ruffen i nattbingen vår, men det vil unektelig ta litt tid før han/vi er klare for det som en permanent løsning!! Han holdt et "helvete" hele natten hehe. 
Verken Zappa eller Gompen fikk sove i fred. For ikke snakke om mora!!! - Det skal bli en stund til vi prøver det igjen, ja. 
Som vi har fortalt tidligere har Ruffen bare to gir; AV og PÅ, og etter hvert som han vokser, ser det ut som om AV-giret blir mindre og mindre benyttet. Han er usedvanlig aktiv og vill... - men utrolig søt da...

Neste uke blir det veterinærkontroll og Ruffens første vaksine. 
Vi er ikke tilhengere av å vaksinere valper for tidlig, så derfor har vi utsatt dette til nå. 
Egentlig ville vi ha ventet til 12 ukers alder, men nå er Ruffen klar for å debutere i vår lokale hundeklubben, så da får vi ta en tur til Kirsti og Dag først som sist ...
                               

12. september 2005
Det nærmer seg høst i Kr.sand. 
Gompen er blitt 2 år og Zappa har debutert i LP-kl. 1.

Nå er Ruffen vaksinert og vi er klare til å starte miljøtrening med han i ulike hundemiljøer. 
Foreløpig ser det ut som om han trives med å være med oss rundt. Som mops flest får han utrolig mye oppmerksomhet, så han er på god vei til å bli "akkurat som mops flest" ; Et høyt selvbilde, og en filosofi om at akkurat jeg er verdens navle hehe.  
Men, - en ting er sikket: både Gompen og Ruffen blir behandlet som om de skulle være nettopp det: Verdens navle,  så det er kanskje ikke så rart at de oppførere seg som om de var det...

Vi har vært med på høstens første Mopsetreff i Kr.sand. Som vanlig møttes vi i Suldalen den første søndagen i måneden, kl.12.
Denne gangen var vi ikke så mange som dukket opp, men til gjengjeld koste vi oss vi som kom. De  6-7 mopsene som møtte opp hadde det som vanlig veldig hyggelig sammen. 
Jeg syntes det er koselig å treffes slik en gang i måneden. Vi får hører nytt og vi får utvekslet erfaringer, og hundene våre koser seg sammen i fri lek ute i skogen.

          Gompen er nå blitt voksen! 2 År og hannhund...

         

...- Og jeg merker meg at han ikke lenger er like lydig på innkalling. 
Han har en periode nå vært litt "egenrådig", og på mopsetreffet nå sist, kom han definitivt ikke når jeg ropte på han. 
Da gjorde han stort sett som han ville, og det "gidder ikke jeg" å ha noe av... Han utforsker omgivelsene sine i stadig større og større avstand fra meg, så dette må jeg rett og slett bare gjøre noe med.  Innkalling er det eneste han kan, og det eneste jeg syntes er viktig at han skal kunne. Så nå får jeg ta tilbake "sjefs-posisjonen", og forvente at han skal komme når jeg kaller på han... 
Det er lett å slappe av på kravene til en hund som tross alt kan innkalling, nå når jeg konsentrere meg om også å lære Ruffen innkalling, og da går det ofte slik....   
Denne lydighetsøvelsen er den eneste jeg har tenkt å lære Ruffen også, men til gjengjeld vil jeg at de begge to skal komme ubetinget når jeg kaller på dem... 
Når det gjelder innkalling; vil jeg rett og slett ikke ha noe tull...

Det er utrolig moro med en hel flokk hunder, men det er uten tvil også ganske mye arbeid. 
Heldigvis går det lettere og lettere for hver dag som går. Renslighetstreningen til Ruffen tenker vi ikke så mye på lenger. Han sier ikke akkurat ifra selv, men siden han har tilgang til å gjøre fra seg ute hele dagen, velger han dette alternativet selv. Han elsker å være ute. Han har ikke hatt noe uhell inne de siste 14 dagene, så vi syntes han er flink. 
Nå sover han i nattbingen sammen med Gompen og Zappa også. Heldigvis slipper vi å gå ut med han om natta, så vi har sluppet greit fra denne delen av valpetiden. Nå sover han helt til i 7 tiden om morgenen, så vi skal ikke klage på det....
Men Ruffen er en liten fyr med "stor hastighet", så vi har nok å henge fingrene i. Heldigvis leker han veldig greit sammen med både Zappa og Gompen.  
Zappa er selv så leken at de to herjer ganske godt i løpet av dagen. De to har virkelig funnet hverandre i leken...

   

Da er det noe annet med Gompen og hans forhold til lek! Gompen leker rett og slett svært sjeldent og svært lite.
Han er ikke akkurat skapt til futt og fart, så hvis han kan unngå å leke med Ruffen så gjør han det. Han er usedvanlig rolig og sedat...  
Men når han leker, er det ganske rart å se forskjellene på leken til Zappa og Gompen. 
Zappa legger seg ned, leker mest med munn og ben, og hun oppsøker og inviterer til lek hele tiden. Hun og Ruffen leker koseleker og tette kroppslige leker. 
Hvis Gompen må leke, tar han seg av elteleken/jageleken, men bare etter at Ruffen har invitert han lenge nok... hehe
Når endelig Gompen får fyr i fua, og løper etter Ruffen, kan jeg se at Ruffen fryder seg.. - Men når Gompen ikke gidder mer, legger han Ruffen i bakken, og snur ryggen til...   Nå får det være nok, ser det ut som om han sier... hihi  Sekvensene er alltid kort og hektisk. 
Og Ruffen har skjønt tegningen... - her gjelder det å bruke begge to for alt de er verd!  

Ruffen er lettlært og liker å bli engasjert med noe. 
For øyeblikket er apport noe av det gøyeste han vet. Når hans apportbukk (knute) blir kastet, er han ikke sen om å apportere den... og flink er han også. Men for all del; han kan kunsten med å engasjere seg selv også. Han er faktisk ganske foretaksom når han setter den siden til. Han tygger, river, graver og herjer rundt med alt han finner på sin vei. Så her gjelder det å passe ekstra på. Slik sett er han som valper flest, bare mye søtere hihi

    

Zappa har debutert i LP-ringen med et heller variabelt resultat hva poeng angår. 
Hun er som vi sikket har fortalt tidligere, ganske "tertete" på hvor hun vil sitte og hvor hun vil dekke. Kaldt og bløtt gress er definitivt ikke blant hennes favoritter hihi
Nå Zappa da får startnr. 3, betyr det at hun skal inn i ringen ganske tidlig om morgenen, lenge før gresset har tørket opp, - så da gir jo resultatet seg selv.. haha
I alle øvelsene hvor sitt eller dekk hører til, fikk hun altså denne gangen dårlige karakterer, og i de øvelsene hvor ikke disse momentene er med, fikk hun som forventet. Totalt kom hun ut med en 3 premie, men vi vet jo at hun kan det hun skal, så vi får jo bare satse på ny konkurranse så fort vi kan få ryddet oss litt tid. Zappas resultater kan du se her.

Ellers koser vi oss masse med småturer i det nydelige høstværet som for tiden er her nede i sørnorge. Vi sørger for at vi får oss en liten tur hver dag ut i skog og mark. Både vi og hundene har godt av det...

25. september 2005
Vi gratulerer Zappa med opprykk til klasse 2 i Lydighet.

Et årlig foretak for oss, er høstens Lydighetsstevnet i Arendal og Omegn hundeklubb. 
Dette stevnet har vi stilt mannsterke opp på, i alle år. 
Enten som deltakere eller så har Terje dømt Lp der. 
I år var det dobbeltstevne sammen med Norsk Schaferhund klubb, og meningen var at Terje skulle ha dømt begge dagene. Men pga mindre påmeldinger enn antatt, ble en dommer fristilt, og sjansen for å kunne stille Zappa i ringen åpnet seg for Terje. Gjett om han var vanskelig å be...

Vi reiste bort til Arendal på fredagen, og benyttet anledningen til å komme oss ut til rullestens-stranda på Hove. Det er et turområde som gjør det samme mektige inntrykket hver gang man besøker stedet. Denne helga viste naturen seg på det fineste, og både hunder og mennesker koste seg noen timer ute ved havgapet.

Lørdag morgen skinte sola fra skyfri himmel, så det var bare å få på seg T-skjorte og komme seg ut på utstillings-plassen. 
Terje og Zappa var glade for at gresset inne i ringene var tørt og fint. For i dag skulle Zappa vise at hun fint kunne få opprykket til klasse to i lydighet. 
For å oppnå dette måtte hun få minst 160p. og det vet vi at hun til vanlig er mer enn god nok for, - men så er det jo det med nerver og uforutsette ting da....

Iallfall; det gikk helt fint for Zappa, vi kan gratulere henne med opprykk til LP-klasse II

         
Vi vil også gratulere May Britt og Kimbo med 170,5p. 
Dere slo oss med 0,5p :-), så nå er det bare å bli med til Eigersund, så vi kan få revansje hihi    Ellers så sees vi jo på treningene i Evje... men nå skal det jobbes mot en høyere klasse...

Lørdag kveld var det rekefest med tilhørende Arendals-øl, og vi koste oss like mye i år som tidligere år. Stor takk til gjengen fra Fredrikstad som laget slikt liv...  Prostata-kammeratene ?? var det det dere het??? 
     

10. oktober 2005
Høsten er ei fin tid.

Som vanlig er, på denne tiden av året, er vi mye ute i skogen. Vi kan ikke tenke oss en bedre årstid enn høsten.
Og som vanlig reiste vi på høstferie, med mål om å få plukket litt tyttebær og blåbær. 
Det vi ikke var helt forberedt på i år, var Ruffen...   Ikke i min villeste fantasi ville jeg ha trodd at en liten valp skulle kunne klare å spolere en fin blåbær-plukke-dag i skogen. Så feil kan man altså ta.....

Min kjære lille Ruff, hadde over hode ikke til hensikt, å nyte en solrik dag sammen med sine firebente søsken; i full galopp, i timevis yr glede over en aldeles nydelig høstdag. 
"Nei, han var på blåbær-tur for å spise blåbær" !!! sånn var det med den saken....

Han ble stupvill når han skjønte at blåbær var til å spise, og at blåbær smakte godt... 
Bare dem som har sett Ruffen i aksjon ved matfatet kan forestille seg hvordan denne søte lille skapningen kan klare å omforme seg til en "tingest" som man (nesten) ikke kan håndtere, og som man over hode ikke kan få kontakt med... snakk om å blokkere...  Han satt som en borrelås foran meg og blåbærriset...   han hylte og bar seg, og gav seg ikke før han fikk spise blåbær fra hånden min, hele tiden.  - Og når jeg sier hele tiden, mener jeg hele tiden. Jeg rakk snaut å få plukket noen få bær mellom hver omgang... hehehe...   han oppførte seg som om han aldri hadde fått noe godt å spise før. Godt vi var langt inne i skogen, og ingen så oss...   - men for å gjøre en lang historie kort; det blir ingen nyrørte blåbær på oss utover vinteren og høsten, hehe  det sørget Ruffen for.... (men til all guds lykke: Ruffen liker ikke tyttebær hihi).

Ellers må jeg si at skogturer i nydelig høstterreng slår det meste av opplevelser sammen med hundene på denne tiden av året. 
Vi koser oss kongelig når vi kan tilbringe noen timer alene i skogen nå. Da kan man virkelig snakke om å få ladet batteriene...
Selv Gompen løper rundt og storkoser seg. Han som vanligvis ikke er så mange meterne fra meg, tar seg til og med en liten tur på egenhånd, når vi kommer oss inn i skogen. Aldri langt unna (det sørger jeg for), men en 50 - 60 meter kan han nok ta av. Man kan tydelig se at han koser seg. Glad og spretten, og i storhumør...  

Zappa nyter selvfølgelig slike turer. 
Hun spretter over busk og kratt, og ser ut til å være født til slike aktiviteter. Det er på dager som dette at man virkelig får se hvor atletisk hun er. Må si jeg har studert henne når hun er i full utfoldelse... hun er, til tross for at hun er som hun er, ei nydelig jente... - jeg har til dags dato sett at hun har blitt sliten og trøtt... Hun ser like sprek og frech ut når vi kommer hjem etter noen timer på heia, som da vi startet turen. Til tross for at hun ikke er i ro ett minutt. Hun løper og er i bevegelse hele tiden. 

På slike turer ser man virkelig hvor forskjellig våre to raser er. 
Til tross for at Mopsen fint kan klare mange timer i skogen, er den helt opplagt ikke avlet for dette formålet. 
Kroppen er tung og stiv, og den virker til tider keitete inne i terrenget. Det er ikke uvanlig å se en mops rulle ned en litt bratt skråning, i stedet for å gå den ned... eller gå en lang omvei fordi et lite hinder "ble for avansert" å forsere...
Som eier av Mops, bør man huske på at man har et individ med seg på turen som man må holde et ekstra øye med.  Man må passe godt på den hvis man er i et terreng som er utenom skogsstiene. 
Min erfaring med Mopsen forteller meg at særlig mye retnings eller -orienteringsans har de heller ikke. Jeg ser ofte at mine (og andres) mops ikke vet hvor eieren er til en hver tid, slik mange andre raser automatisk vet. Så vi som eiere må hele tiden vite hvor Mopsen er... 
Zappa, f.eks, vil du aldri klare å gjemme deg for inne i skogen. Hun vet til ei hver tid hvor du befinner deg, og hun følger deg som en skygge. Mange Mops, derimot, ville sannsynligvis ikke ha funnet deg hvis du prøvde å gjemme deg. 
Når vi setter oss ned med kaffekoppen inne i skogen, kommer Mopsene for å sitte sammen med oss. Zappa har ikke tid; hun utforsker terrenget og omgivelsene selv om vi andre har tatt en pust i bakken...
Men til tross for ulikhetene, koser vi oss som sagt masse når vi er på skogstur. 
Og hadde det vært slik at vi "alltid var på skauen" hadde vi nok ikke valgt oss rasen Mops. Da hadde vi nok valgt oss en mer atletisk rase som, i likhet med Zappa, også krever mer hva mosjon og trening angår. 
Jeg har jo valgt rasen Mops nettopp fordi jeg som person passer i "kropp og sjel" som "fot i hose" sammen med Mopsen... og kanskje nettopp derfor koser jeg og mopsene oss ekstra når vi først kommer oss ut i skogen en solrik og fin høstdag...

                            God høst, til to og firebente.

27.oktober 2005
Ruffen er i den verste lømmelalderen... 
- og stakkars Gompen-min.

Nå er Ruffen kommet i den verste lømmelalderen, og husets inventar får kjørt seg i likhet med min lille Gompe-mann.
Tannfelling, ustyrlige hormoner og utrettelig energi er en dårlig kombinasjon, har jeg og Gompen funnet ut! Særlig for en herremann som helst vil ligge å kose seg på sofaen sammen med mammaen sin. 
Gompen blir stadig angrepet av en lite og vilter krabat som henger i kinnene og biter seg fast i siden... stakkars mammas lille Gompe-mann. For øyeblikket er han full av sår og skorper i sitt vakre ansikt... heldigvis ikke alvorlig, men nok til at han ser noe "skadeskutt" ut.
Egentlig ligner han litt på kjøkkenmøblene og salongbordet vårt for tiden. 
De ser også noe frynsete ut, for å si det som det er... 

        

Ruffen "sliper" nemlig sine kvasse tenner på dette inventaret så fort han får en sjanse... og sjansen byr seg ganske ofte, iallfall hvis man skal måle det etter alle merkene disse møblene har fått...
Faktisk har vi allerede nå pratet om at vi muligens må investere i noen nye møbler om ett halvt års tid eller så...hihi
Men, - det mest "galne" med dette, er egentlig ikke at Ruffen setter sine valpetenner i vårt inventar, det gjør jo de fleste valper... -men at jeg smiler og sier "pytt, pytt, stakkar han klør i tennene" og " - men det er jo ikke sikkert han liker svinerull og tyggeben"! 
Hadde dette vært for 3 år siden, hadde nok en valp på snart 5 måneder vært avvendt med å bite i møblene her i huset hihi.... 
Mops gjør noe med folk, det er iallfall helt sikkert....

9. november 2005
Vi har vært på mopsetreff, på Tømmerstø Grendehus.

Søndag 6.november var vi på månedens mopsetreff her i Kr.sand. Denne gangen møtte vi opp på Grendehuset i Tømmerstø. Det er Svein og Sarita som har ordnet det slik at vi kan få bruke denne plassen. Og nå i disse regnværsdagene må vi jo innrømme at det er bekvemt med en treffplass hvor vi kan være både inne og ute. 
Denne regntunge søndagen møtte det opp nærmere 20 mops. 
Helt fantastisk at det er så mange mops her nede. 
Vi storkoste oss, store som små, og kaffe og kaker så ut til å få ben å gå på... 

Ruffen var litt reservert i starten, tror nok han syntes det var mange ukjente på en gang her. Men han tødde ganske fort opp. Han er jo en liten tøffing på snart 5 mnd, som prøver å løfte på benet når han tisser, og som tror han er verdens gave til menneskeheten.
Han fant raskt tonen sammen med de andre, - og til og med en jevngammel mopsevalp fra trøndelag fant han... en som Gompen, attpå til,  var hel-onkel til.  Kan tro det var stas...  Og som sedvanlig koste Gompen seg på disse treffene. Han har jo vært med hver gang, og helt fra starten av, så han er jo blant veteranene å regne hihi  
Det rare med Gompen er at han, som jo er så lite leken, og som er mest opptatt og interessert i hva jeg foretar meg, - han koser seg storveis på disse treffene. Han "vrimler" lykkelig rundt sammen med resten av mopsevennene sine. Selv om han har det relativt travelt med å lete etter meg og Ruffen hehe Han liker best å vite hvor vi alle sammen er...  - men å holde styr på lillebroren sin;  - ja det er en heldagsjobb, selv for Gompemann. 
Ruffen er leken og vill, så han hadde ikke tid til verken se etter meg eller Gompen. Han levde sitt eget liv i vrimmelen av ivrige mops denne søndagen hihi

På dette treffet kom det tre nye unge mops under ett år, så det er tydelig at mopsebestanden her i sør er økende. 
I tillegg var en av de faste deltagerne på disse treffene i England for å hente hjem en ny liten mopsvalp til familien sin. Vi gleder oss masse til å se denne lille nykommeren i gjengen her nede.

- - - - - - - - - 

Uten sammenblanding med de nye valpene her i sør,
men her kommer noen tanker fra meg: 

- Det at mopsebestanden øker så innmari mye, er ikke det litt bekymringsfullt?? 
Det avles Mops (og andre miniatyrhunder) i stor stil i Norge i dag, og mange av kullene er vel nokså lite gjennomtenkt?? 
Iallfall ett par tre henvendelser vi har fått her i huset, har gjort meg meget betenkt... 

Tispeeiere som skal ha kull bare for kosens skyld, - og tispeeiere som ikke engang vet "hvem Gompen er".  De har bare hørt at han er sååå fin, og i tillegg bor han ikke så langt i unna... Tispeeiere som kjenner sin egen tispe og hennes linjer så dårlig at de sitter å staver seg gjennom navnene på stamtavla, for liksom å "forklare" hvem tispa er. 
Nei takk!!  Slik avl vil ikke jeg være med på med mine hanner! 
Når jeg ikke en gang ville ha kjøpt valp fra et slik kull, vil jeg jammen ikke rote hannene min inn i slik avl heller!  

Men bevares, - jeg mener slett ikke at det ikke skal avles Mops i Norge. Jeg prøver bare sette søkelyset på den "hodeløse, og lite gjennomtenkte" delen av denne geskjeften. 
Det kan til og med godt være at både Gompen og Ruffen skal få være med på ett kull eller to, hvis det passer seg slik. 
De er begge to pene Mops, med sunne, friske linjer bak seg. 
De har helt sikkert noe å bidra med i mopseavlen. Men da får det være i kombinasjoner hvor deres linjer og deres eksteriør passer/utfyller tispens. Og hvor tispeeier/oppdretter har en plan for sitt oppdrett.  En plan hvor mine hanner kan være et tilskudd på veien til den "perfekte Mops".  Og slett ikke i avl hvor hovedhensikten er å tilfredstille tispeeiers behov for "kos og moro".
For det er en fordel for rasen hvis hver og en som deltar i avl og oppdrett, tenker seg om før skrittet mot et nytt mopsekull taes...

        

20. november 2005
Det nærmer seg jul ....                        
og det er stille på hundefronten her hos oss.

Organiserte hundeaktiviteter er vel over, for i år, for de aller fleste som på en eller annen måte er tilknyttet en hundeklubb. Slik er det for oss også. Kurser, LP-stevner og utstillinger er jo over for denne sesongen, så nå får vi jo bare prøve å lade batteriene til neste sesong...  
Nå går iallfall vi inn i ei rolig tid, med mest innekos. Her nede i sørnorge er det ganske surt på denne tiden av året. Vi er ikke så heldige at vi har noen snømengder å skryte av, her nede består vinteren mest av barfrost og slaps... ikke akkurat et vær som appellerer verken til to eller firebente. Dvs: Terje og "ett par tre andre", som er helt hundegale gir jo ikke opp trening og hundeaktiviteter, så for han og Zappa går jo hundelivet som vanlig, men for meg og mopsene er det nå hjemlige sysler som gjelder...

Vi var forresten oppe på Evje for å trene LP med noen venner, og da fikk Ruffen oppleve frost og kulde for første gang i sitt unge liv. Det ble en frossen opplevelse for han! 
Det var barfrost og ca. -4 grader, og det er kaldt for en liten tass som ikke har pels under magen. Hadde det ikke vært for at han løp rundt å koste seg sammen med de andre, hadde han trolig frøse ihjel...
Men Ruffen min er en tøff liten kar. Han klarte til og med i denne kulden å konsentrere seg om å gå pent "fri ved fot". 

I motsetning til Gompen, liker Ruffen å bli sysselsatt med ulike treningsøvelser. Han er meget lærenem, og kunne nok ha egnet seg til litt LP....
Jeg kommer dog ikke til å trene systematisk med han, for det livet er jeg ferdig med, - men han er jo så vill og gal at litt trening og hodebry har han bare godt av  :-) 
Som alle andre valper og unghunder som har et overskudd av energi, er det lønnsomt for "heimen" å få omsatt noe av den energien til noe konstruktivt. 
Når vi kommer hjem etter å ha vært ute å gått en liten tur + trent litt, er han jo nesten "tam" ett lite øyeblikk hehe 

4. desember 2005
Mopsetreff med julegrøt og nissestemning.          

Årets siste mopsetreff i Kr.sand gikk av stabelen søndag 4.desember. 
Vi stilte opp som vanlig, og denne gangen hadde vi besøk av Johannes fra Vestlandet også. Kjempekoselig å få besøk av mopsefolk utenfor Kr.sand`s området.

Akkurat som forrige mopsetreff her nede, var det mange mops og eiere som hadde funnet frem til Tømmerstø Grendehus denne søndagsformiddagen. 
Svein og Sarita hadde laget julegrøt og vi hadde noen fine timer sammen. 
På vårt treff har vi utlodning, og denne gangen var vi så heldige å være blant vinnerene  :-o 
Gompen, Ruffen og Zappa fikk alle tre griseører, svineruller, oksehaler og annet knask, sponset av Agder Forsenter. Jett om de var fornøyde :-)

Her i Kr.sand er vi etter hvert blitt så mange mops at noen til og med begynner å tenke tanken på å prøve å få til en egen mopseklubb tilsluttet NKK. Tenk om det kunne blir en realitet... - det hadde vært noe det. 

Siden første søndag i Januar, er 1. nyttårsdag, blir det altså andre søndag i Januar som blir neste mopsetreff her nede. Vi møtes søndag 8.Januar kl. 12, på Tømmerstø Grendehus. 

15. desember 2005
God Jul, alle sammen..                       

Jaja, - da ser det ut som om det blir jul i år også, både for to og firebente her i huset. 
Snart er huset ferdig julepyntet, hundene er nybadet og vi andre her i huset har tenkt å både dusje og gre håret hehe 

Nå går vi inn i ei tid som kun inneholder famili-sammenstimlinger på både godt og vont. 
Merkelig  i grunnen;  - hele året ser det ut som om man "glemmer" at man han en storfamilie, men i jula skal man på død og liv være sammen hele tiden.  - hmmm... jaja, - men koselig er det jo...

For hundene våre er det jo deilig, med masse besøk som de elsker å være en del av, - og vi får jo tid til mange og lange kosestunder nå som det er så rolig i hverdagen. Ingen jobb, ingen stress, bare massevis av god tid.

Dette året som nå går mot slutten har vært innholdsrikt for oss. 
Som mange av dere vet startet det ikke særlig godt, men allikevel sitter vi igjen med god følelse av at det tross alt har vært et godt hundeår for oss. 
Riktignok mistet vi Trulte, og det har vi knappest kommet over. Men så fikk vi jo Ruffen, og han er et godt plaster på det såret...  Gompen ble Norsk Champion utpå våren en gang. Det er vi særdeles stolte over...   og Zappa har debutert i LP-konkuranser med gode resultater. Så alt i alt er vi, så langt,  kommet godt ut av 2005.

Nå gjenstår det bare for oss å sende en takk til dere alle som har vært lesere her inne dette året.  
Statistikken for siden vår forteller oss at dere er mange... - Vi håper dere har kost dere her, og at dere fortsatt vil stikke innom for å lese om hundene våre. 
Vi ønsker dere alle sammen en riktig god jul, og et riktig fint hundeår i det året som vi nå snart går inn i. - Måtte det gå godt for oss alle sammen...

                     sakset fra www.pugfanclub.com