I Arkivet fra  2004

Løpetid hos oss.

Uke 47:
Vi har løpetid, og det krever en ekstra innsats fra vår side.  Trulte har startet på
sin andre løpetid. Vi er spendte på om også Zappa vil komme snart, det hadde jo vært
fint å få samlet denne delen av hundelivet vårt.

Vi har rigget oss til med valpeelementer i alle døråpninger, og Trulte går med
tispetruse. Vi føler oss ganske sikre på at ingen parring vil finne sted.

Gompen er jo en ung hund, men han har skjønt dette med løpetid. 
Han spiser godt og  han er rolig. Han avfinner seg med at han blir skilt fra Trulte. 
Så, - så langt er ikke dette særlig problematisk. Men vi vet bedre, så vi ser ikke akkurat
frem til neste uke, for da vil sannsynligvis Trulte stå...
Kun når vi er tilstede sammen med dem er de sammen nå.
Da er Gompen veldig interessert, og sjekker Trulte med jevne mellomrom. 
Han vet tydeligvis at tiden ikke er inne, enda.

                             
Det første snøfallet har allerede kommet her i Kr.sand denne vinteren, 
og hundene våre var elleville. De storkoste seg i nysnøen. Bare så synd 
at den forsvant dagen etter. Nå er det bare slaps igjen av den, 
og Mopsene liker tydeligvis ikke det. De vil helst ikke ut. 

Ellers går tiden med til turer og sosiale møter i Vennesla Hundeklubb. Hundene
koser seg når de skjønner at vi er på vei til "trening". Det vil si: det er jo bare 
Zappa som blir trent, og hun tegner veldig bra i forhold til alderen. 
Hun er lærenem og lett å jobbe med. Men hun er ei lita myk jente som man må trent med forsiktighet.
Gompen og Trulte er bare "maskotter". Jeg og Mopsene er
bare sosiale elementer i denne klubben, og til det formålet er Mopsen 
helt utmerket. 
Det hender forresten, at jeg prøver meg litt med Trulte, men vi er
ikke særlig målbeviste og trener bare når vi kjeder oss, og alle de andre
er i sving med sine økter.
Gompen trener jeg aldri med. Han liker det ikke, og da skal han få slippe.
Men som far i huset sier: mor og mopsene er ikke skapt til dette livet...

Uke 48
Trulte "står", og Gompen er mer enn villig! 
Nå gjelder det å passe på! 
Vi vil jo ikke at det skal skje en "katastrofe" her. 

Hele forrige uke var han rolig og sindig. Denne uken har han tydeligvis forandret taktikk. 
Han er stuvill!     Utav kontroll, og "super-sjarmør".
Ikke hadde jeg trodd at det bodde så mye krefter i en så liten kropp.
Han prøver det aller beste han kan får å få revet ned stengslene i døråpningene,
så vi må stadig forsterke dem. Han vrir seg som en ål når vi skal løfte han over 
disse hindrene, og han er hinsides betatt av Trulte. (men det er jo klart; så er hun jo 
særdeles nydelig også da...). 
Gompen har mer eller mindre sluttet å spise. Han kaver og stresser og har det
heller kipt. Jeg går stadig ut på tur med han alene, da får han roet seg ned, 
og vi to kan kose oss sammen.
Nå tar vi ingen sjanser på at elementene mellom dørene vil holde, så Gompen og Trulte får bare finne seg i å bo i hver sitt bur når vi er på jobb. Når vi er hjemme holder stengslene, så da slipper de burene sine. 

En ting er jo at Gompen er Yr, men den gode Trulta er jammen ikke av veien hun heller. 
Yr og gal, som bare løpetisper kan være.  Fritidsproblemer får vi neppe denne uken...

Mandag, da jeg kom inn etter å ha hentet posten i postkassa, var synet som møtte meg
ganske vilt... 
Zappa hadde "hentet" en bokserie med bøker i bokhyllen min.
Man kan trykt si at "Sherlock Holms samlede verker" har tatt kvelden for godt.
Det var ikke mange sidene igjen av disse bøkene som var hele. 
Det eneste jeg undrer meg over er, hvorfor hun tok akkurat disse?? 
Og den serien som var en spesialutgave og alt... grrr

Onsdag i denne uken, "spiste" den samme jenta opp Terjes mobiltelefon, og eieren gikk
sporenstreks ut torsdagsmorgen for å kjøpe ny...   Det skulle han ikke ha gjort!! ha ha ha
Lørdag morgen var også den mobilen en saga blott. Og det verste av alt: Mens far i huset
(som burde vite bedre) svor eder og galle (til meg???), satt den søte frøkna å tygget på 
vår sønns MP3-spiller. (Jett om han ble forbanna, 18 år og "kjepphøy"). 
Godt vi har hjemmeforsikring, håper bare den dekker dette.  

Far i huset har innsett at den lille frøkna nok hadde fått litt lite oppmerksomhet og 
mental trening denne uken. Så tidlig lørdag formiddag, tok han seg en tur og 
ei treningsøkt med jenta si... og de var begge i godt humør når de kom hjem :-)

Nå på slutten av uken startet Zappas sin første løpetid. Godt at vi får samlet dette,  
men stakkars Gompen, mammas hjerte blør for han...

Vårt hundeliv denne uken blir avsluttet med Julebord i hundeklubben. 
Der blir nok  ukens historie om Zappa, omgjort til vennskapelig og hyggelig mobbing, 
av klubbens instruktør og LP-dommer.  De fleste er jo enige om at
 "det er skomakerens barn som går skoløse om vinteren" ... 

I morgen er det uoffisielt Mopsetreff i Kr. sand. Jeg gleder meg! 
Skriver om det siden en gang...

Uke 49
Trulte har sluttet å "stå", så denne uken har vært atskillig roligere enn forrige uke.
Endelig kunne begge mopsene være sammen igjen. De savner hverandre når de blir avskilt. 
Det er ganske fascinerende å se hvor mye glede disse to har av hverandre. Både de og jeg trives best når vi alle tre er sammen.

Det er mye "godlukt"  her hjemme nå, så Gompen  har ikke helt oppdaget at Zappa også  løper.  
Men, nå nærmer det seg jo tiden da hun også skal "stå",  så vi venter en urolig tid til  uken...    - når Trulte nå snart er ferdig, tenker jeg nok at Gompen får "fyr i ræva", og 
beiler etter henne òg   :-)

Det er iallfall greiere for oss,  når det bare er Zappa som løper. 
Mopsene er mer avhengi av hverandre. De maser mer når de ikke er sammen. Selvfølgelig fordi det er løpetid, men også fordi de vil være sammen. De skjønner hverandre liksom på en helt spesiell måte, som bare Mopser gjør...

Zappa gjør ikke så mye av å være avstengt fra dem, så det blir mindre pes for oss. Hun blirtatt med på turer og trening alene med Terje, så  hun merker knapt at det er noe spesielt på gang...
Hun er forresten veldig flink til å holde seg rein selv, så tispe-truse trenger vi ikke tenke på.  Ikke en eneste flekk har vi oppdaget etter henne. Det er noe annet enn Mops, ja!

Uke 50
Zappa står! - Men det er atskillig mindre pes nå enn når Trulte sto. 
Dette er jo Zappas første løpetid, og den er ikke særlig "sterk". Hun blør lite,
og viser lite interesse for Gompen.
Gompen er selvsagt interessert, men mye mer fattet :-) , kanskje han har skjønt at det 
ikke blir noe på han allikevel??
Vi lever fremdeles med stengsler i alle døråpninger her, men nå har vi blitt så vant til dem at vi iallfall ikke snubler i dem mer.  
Det eneste vi nå "sliter" med er at hun må stå alene... vi vil jo helst ha alle hundene våre sammen. 

Zappa rir så mye på Trulte at vi velger å ha snusa-vår alene... Det er ikke til å komme forbi; vi gleder oss til dette er over. Vi sitter til og med å leker med tanken på å ta "løpetidsprøyte" på våre to tisper i fremtiden. Da slipper vi dette peset om ett halvt år... 
Vi får bruke noen måneder nå til å sjekke ut de nye sprøytene, - de skal jo være bedre enn dem man kunne ta for noen få år tilbake. Godt vi har en flink veterinær å snakke med. 
Noe sterilisering blir det ikke her i huset, vi har dårlige erfaringer med operasoner på Mops, så for Trultes del, blir det iallfall aldri aktuelt...

Zappa er blitt veldig rolig og mer lik ei voksen tispe nå. Hun har plutselig gått fra å være valp til å bli ei flott ungjente på "bare noen dager".  
Vi liker henne bare mer og mer. Hun har liksom "alt", hun.  Iallfall 
hvis man kan gi henne stimulans og trening. 
Dverg Schnauzer er en aktiv rase, men kan virkelig anbefales... - og så er hun så stilig - 
nå som hun er strippet og pelsen har grodd litt ut igjen...

Nå mot slutten av denne uken har løpetiden roet seg helt ned. 
Alle tre kan igjen glede seg over hverandre, og det er tydelig at de liker det! 
Nå er det full fres med lek og moro igjen, det meste av dagen. 
Trulte går fremdeles å "små-blør" litt, og jeg var litt engstelig 
for om det kunne vare en livmorbetennelse på vei. Men hun er frisk og rask 
så det er nok bare slik at noen tisper har litt lenger etterbrunst enn andre. Gompen er ikke interessert lenger, så den gode Tutta får jo bare finne "roen", og bli ferdig med
løpetiden for denne gang, i sitt eget tempo.

Det er iallfall en nytelse for oss, at "løpetid og galen hannhund" er over for denne gang.
Men jeg kan ikke fri meg for at jeg undres over at noen gidder å ha to-tre hannhunder
og fem-seks tisper i sine hundeflokker. Med løpetid det meste av året...

Løpe-perioden er jammen en utfordrende tid, både for oss mennesker og for våre firebente.
Hos oss har vi iallfall "de hundene vi skal ha", og ferdig med det!

                         

Førjulstid og rolige dager.

Det første uoffisielle mopsetreffet her i Kr.sand gikk av stabelen søndag 28. november.
Jeg og Gompen reiste til Vennesla alene. Trulte løper jo, og de fleste her i Kr.sand, som 
har Mops, har hannhunder. Så vi vil jo tro at det hadde blitt lite populært med ei løpetispe der...

Gompen er en glad gutt, så han frydet seg med alle de andre på treffet. Han løp rundt, 
og hadde en fin formiddag. Det kom 16 Mops med sine eiere, og jeg tror alle som møtte opp koste seg. Veldig hyggelig for oss iallfall, og bli kjent med Mopsefolket i Kr.sand regionen.

                
På denne tiden av året er det rolig på hundefronten, og det skjer heller lite organisert hundeliv. 
Dressurkurs og LP-stevner er ferdige for året, så nå er det bare "torsdags-treningen" som står på vår timeplan. Og der stiller vi jo "mannsterke", og koser oss sammen med "konkurransefolket". 

Helga 4. og 5. desember var Terje og Zappa på kurs; NKK`s - Hund og adferd i nytt århundre.  Et fint kurs for dem som "gidder" :-)) sier nå jeg...

Jeg og Mopsene koste oss storveis i stormen som herjet her nede. Det blåste noe innmari her i Kr. sand denne søndagen. 
Da Mopsene og jeg gikk oss en liten tur, måtte jeg le litt av Trulte. Hun er jo ei lita jente på 8 kilo, - og når vi kom opp på en av bakketoppene her vi bor,  holdt hun pinadø på å blåse av. 
Jeg måtte jo bare smile litt av henne, jeg kunne formelig se hvordan hun huket seg ned i knærne, og kloret seg fast. Hun likte aldeles ikke denne vinden, 
men så var det ille også da. hi hi hi
Gompen er mer robust, både i størrelse og vekt, så han stabbet bare fremover.  
Men det skal bli lenge til vi tar noen spaserturer i slikt vær. 
Jeg har lovet Tutta-mi det :-))

Nå mot Jul, har vi senket tempoet veldig. Det skjer lite og vi nyter å ha god tid til 
oss selv og hundene våre. Nå bruker vi tiden til å sende rundt elektroniske julekort 
til venner og bekjente i inn og utland.
God Jul, alle sammen!