|
|
| |
|
Å møte andre hunder,
kan det være så vanskelig da?
Å møte andre hunder kan for mange hundeiere være svært problematisk, særlig for voksne hannhunder som er dårlig sosialisert. eller har hatt mange uheldige møter med fremmede hunder.
Ofte skyldes problemene eiers reaksjonsmønster i møte med andre hunder. Men problemene kan også skyldes mange andre ting. Som f.eks. uheldige møter med fremmede hunder når hunden var valp, eller manglende sosialisering når valpen var liten, eller kort og godt det faktum at noen raser er mer kranglelystne enn andre. (Mopsen hører heldigvis ikke inn blant disse).
Dersom du ønsker at din hund skal bli trygg og trivelig i møte med andre hunder, er det en del ting du må vite noe om, og som du må trene på allerede når valpen er liten.
Start treningen med en gang du får valpen i hus.
- La valpen/unghunden bare få møte trivelige og snille hunder, som har ett normalt reaksjonsmønster i møte med andre hunder!
Er du usikker på hvordan en møtende hund vil møte din hund, SPØR hundeieren. Ta ingen sjanser.
- La valpen/unghunden få møte så mange ulik raser som mulig!
Alle raser ser ulike ut, og det kan virke overveldende på en liten valp. La den derfor møte mange forskjellige hunder: med lang pels, kort pels, høy hale, lav hale, kort snute, lang snute, liten, stor, diger, rød, hvit, prikkete, mørk, lys, ung, gammel, pels i fjeset, uten pels ....... Variasjonene er skremmende store, og skremmende kan det være for hunden din også.
- Valpen/unghunden skal ikke få møte alle hunder dere møter. Kun dem du er sikker på har et normalt reaksjonsmønster!
Når du møter hunder som du ikke vil at valpen din skal hilse på, og som dere må passere, må du sørge for at passeringen går uten stramt kobbel og mye lyd.
Avled hunden din med godsnakk, godbit, leketøy eller noe annet, og sørg for at møte skjer uten at hunden din trekker i kobbelet eller spiller opp mot møtende hund.
Dette er viktig! Klarer du ikke dette må du regne med at du vil få store problemer i fremtidige møter med andre hunder i kobbel, når hunden din blir voksen. Dette bør du trene mye på.
- Har du en liten hund, så løft den ikke opp når du møter en fremmed hund!
Du risikerer bare at hunden din tror han er "konge på haugen".
Får du problemer med andre hunder i et møte mellom din hund og f.eks herreløs hund, får du heller prøve å få kontroll på den fremmede hunden. Å løfte opp sin egen hund på armen kan føre til at den fremmede hunden hopper opp på dere. Din hund kan bli veldig skremt og bli påført ubotelig skade.
Vær klar over:
- At møte mellom to hunder i stramt kobbel ofte er et startsignal til bråk.
- Det samme er møte mellom to hunder hvor den ene (eller begge) har eieren sin ved sin side.
- Gå aldri bort til hunden din når den har stilt seg opp mot en rival.
I det du tar i halsbåndet, har du trykket på startknappen for bråk.
Rop heller til deg hunden med høy, bestemt og kraftig stemme.
Løp i motsatt retning, og hunden din vil sannsynligvis komme til deg. Ett slikt møte er preget av mye usikkerhet mellom hundene, og din hund vil sannsynligvis søke trygghet hos deg.
Ta konsekvensen av dette. La hundene få møte hverandre uten kobbel hvis det er mulig. Du som hundeier må passe på å være så langt vekk fra din hund at din hund ikke tror at du vil hjelpe til ved en eventuell kamp mellom rivaler. Og du gir valpen din mulighet til å møte andre hunder i sitt eget tempo (sørg som sagt bare for at valpen ikke møter andre hunder enn dem som er trygge for valpen din).
Meld deg inn i en hundeklubb, og still opp på dressurkurser og fellesturer med hunden din. Der vil du lære mer om hvordan du skal unngå uheldig adferd og situasjoner med hunden din.
Du vil også lære å se signaler som hjelper deg å vurdere en hunds sinnstilstand. Og det er nyttig i møte med fremmede hunder.
Sørg for å få en lydig og samarbeidsvillig hund, som ikke oppførere seg på en måte som du ikke vil at den skal.
Gi hunden din klare grenser og mye aktivitet i form av spor, felt, agillity eller LP-trening.
Da vil du få en fornøyd og glad hund, som vil ha mindre lyst til å krangle og lage bråk.
I tillegg får du sannsynligvis mange nye venner og turkammerater, som både du og hunden din kan glede seg over.
|
|
Treningstips,
for deg som vil prøve deg for første gang...
Kontakttrening
Forutsetningen for all trening av hund er at du har god kontakt med hunden din. Dette
får du som oftest ikke "i gave" fra hunden din. Det må trenes inn!
Når valpen kommer til sitt nye hjem er det en fordel å begynne med kontakttrening.
Dette gjøres for at hunden skal følge med hvor du til en hver tid er. I tillegg gjør
denne øvelsen det lettere når en skal begynne å lære hunden forskjellige ting.
Det er flere måter å gjøre dette på.
Start med å kose mye med valpen, ta den opp i fanget. Samtidig kan en også trene
på tilgjengelighet. Ved å se på tennene, ta på valpens kroppsdeler og lignende,
slik at den blir vant til å bli håndtert av mennesker. Prat mye med hunden din.
Ha en godbit i brysthøyde mens hunden sitter foran deg.
Når hunden ser på godbiten, gir du den ikke før hunden løfter blikket opp for å se på deg.
Bruk kommando Se eller Kontakt. Når det er oppnådd kontakt, gir du godbiten..
Tren slik, ofte, og hold på øyekontakten stadig litt lenger.
Du trenger ikke øyekontakt i mer enn 10/15 sek. før godbiten gies.
Innlæring av øvelsen "Sitt"
Det første en bør lære hunden sin er øvelsen Sitt.
Slik kan det gjøres:
Bruk godbit, og før den fra snuten og over hunden, slik at hunden vil sette seg
for å se /få tak i godbiten. Først da gies godbiten og masse ros.
Etter hvert når hunden gjør dette hver gang du trener, kan du legge på kommandoen Sitt.
Pass på å si kommandoen før armen føres bakover med godbit.
Til slutt sies bare kommandoen, og når hunden utfører øvelsen, gies godbiten.
En annen måte å trene inn øvelsen på er følgende:
Følg med hunden og se når den begynner å sette seg.
Si Sitt når den er på vei ned, og etter hvert vil hunden lære seg at Sittbetyr at den skal sitte ned.
Slik lærer hunden øvelsen ved egen naturlige adferd. Det tar lengre tid å lære inn Sitt
med denne metoden, men den er fult ut gangbar for innlæring av ulike øvelser.
Også ved denne måten å lære inne øvelsen må det gies mye ros.
Først når du vet at hunden kan øvelsen, men ikke utfører den,
er det lov til å si Nei eller Fy eller Fy eller Fy eller Fy.
Hvis det skjer; gir du ny kommando, for så og rose den når øvelsen blir riktig utført.
Små hunder kan med fordel trenes på et bord.
Da har du lettere kontroll under innlæring, slik at du får trent inn dette riktig.
Dekk fra holdt
Ha godbiten klar:
Stå ved siden av hunden. Godbiten føres ned mellom forlabbene
slik at hunden legger seg ned. Gi godbiten først når hunden ligger i dekk-posisjonen.
Det kan være lurt å gjøre denne øvelsen med litt raske bevegelser,
for få hunden raskt ned i Dekk.
Når hunden etter hvert legger seg i dekkposisjonen hver gang
du ”senker godbiten mellom labbene på den", kan du legge til kommando ordet Dekk,
før bevegelsen med godbiter kommer.
Bevegelsen må komme rett etter kommando. (1 sek. etter).
Etter hvert tar man vekk bevegelsen og godbiten, og hunden dekker kun på kommando.
Også denne øvelsen kan med fordel gjøres på et bord hvis du trener små hunder.
Sitt og bli.
Vi forutsetter at hunden nå kan Sitt.
Nå skal vi lære den å bli sittende mens vi går ifra den.
Ha godbit eller en leketing (ball eller lignende) klar.
Holde godbiten fremme slik at hunden ser den. Gå rundt hunden mens du holder
godbiten slik at hunden ser den. Bruk f.eks kommandoen Bli
Pass på slik at godbiten ikke blir så langt foran hunden at hunden reiser seg.
Gå rundt hunden og ros mens den sitter. Når du er kommet rundt, må det ”være julaften” for hunden.
Du må formidle til hunden at du er fornøyd, og det skal være gøy for hunden.
Når hunden sitter stille slik, tar du et skritt frem, for så å vende tilbake til hunden for å rose den igjen (til utgangsstillingen som er hundens skulder ved ditt venstre ben).
Tren ofte på dette, øk avstanden til hunden etter hvert som hunden sitter lenger og lenger stille.
Gå alltid tilbake til hunden (til utgangsstillingen).
Tren jevnlig, helt til du kan gå fra hunden ca 15 meter.
Hver gang du går fra hunden gir du kommando Bli
Du må ikke øke avstanden mellom deg og hunden for raskt. Da kan du risikere å få en usikker øvelse.
Hunden vil ha mye lettere for å komme bort til deg, hvis du forserer denne øvelsen for raskt.
Hvis hunden kommer etter deg,
må du ta hunden din med deg tilbake til utgangspunkt,
Innkalling fra Sitt.
Som du sikkert har observert er dette begynnelsen til øvelsen Innkalling fra sitt (LP klasse 1).
Forskjellen mellom Sitt og Bli og Innkalling med Sitt er kun selve innkallingen.
Når du begynner å trene på dette, er det viktig at du forstår at du ikke må kalle
inn hunden din for ofte. Dette er riktig og viktig!
Vi vil at hunden skal bli sikker i øvelsen. Vi skal lære hunden å blimens vi går fra den.
Kall inn bare en av ti ganger. Når du ikke kaller inn, går du tilbake til utgangspunktet for å rose og gi godbit.uten å straffe den.
Ros den der den skal sitte.
(Hvis du setter hunden ned der den har tatt deg igjen, lærer du den bare å komme etter deg).
Denne øvelsen kan du utvide til å bli:
Når du kaller inn hunden, skal den føres inn til ditt venstre ben (hundens skulder ved ditt venstre ben).
Bruk godbit og før hunden inn til deg.
Lineføring
Her er det lurt å ha godbit eller hundeleke i venstre hånd.
Hunden skal sitte ved ditt venstre ben.
Ta frem godbiten, og føre den frem foran hunden, slik at hunden må strekke seg etter godbiten for å nå den.
Ta ett skritt frem og gjør holdt.
Skryt veldig av hunden når den følger deg. Når hunden følger med deg på det ene skrittet, hver gang du går, så kan en si på plass eller fot til hunden. Husk at kommandoen skal komme før hunden setter seg i bevegelse.
Når hunden følger deg, øker du til 2 / 3 skritt, osv.
Det bør ikke være mer en ca 10 meter, som hunden må følge deg på plass før det kommer en holdt eller noe annet (vending og lignende).
Når hunden kan følge deg rimelig bra, kan du legge inn springmarsj og sakte marsj.
Denne øvelsen er det lurt å dele opp i momenter.
Vending til venstre:
Ha godbiten foran hunden, før godbiten mot venstre. Ta selv høyre bein og før det mot venstre, slik at du sperrer hunden.
Hunden vil da gå mot venstre, husk å rose.
Vending til høyre:
På samme måte som vending mot venstre, men nå må vestre beinet føre mot høyre. Slik leder du hunden til høyre og husk å rose når hunden din er flink.
Helt om marsj:
Led hunden rundt deg, som ved vending til høyre, 2 ganger, og du er rundt.
Husk å rose hunden.
|
|
En god leder,
hva er nå det?
Når vi snakker om lederskap, er det viktig å skjelne mellom trening og daglig omgang med hunden.
Trening er når du lærer hunden din å komme på innkalling, å sitte, å gå lineføring osv.
Treningssituasjonen har ingen ting å gjøre med lederskap.
Ingen hund gjør noe av det vi har trent den til, fordi vi har lederskap over den.
Hunden gjør det fordi den vet at det er lønnsomt for den.
Trening dreier det seg om innlæringspsykologi.
Under trening lærer hunden at en bestemt adferd fører til noe godt for den (godbiter, ros, lek osv.), eller at den slipper noe ubehagelig (skjenn, straff utelukkelse fra godbitene osv.).
Lederskap er et adferdsbegrep, som har å gjøre med det sosiale liv i flokken/familien,
og forholdet mellom flokkmedlemmene.
I en ulveflokks dagligliv, har lederskapet en meget viktig funksjon.
Flokkens eksistens er avhengi av den. Ulvene skal f.eks. hvile på samme tid, så alle er
friske og uthvilt når de skal på jakt.
Hvis kun halvparten av flokken er uthvilt, er det store sjanser for at jakten mislykkes.
Den samme adferden ses veldig tydelig hos våres hunder.
Når valpen er omkring 6-9 måneder, begynner den å avstemme sitt aktivitetsnivå
til resten av familiens. Når vi er aktive, er hunden vår også aktiv.
Når vi hviler, gjør hunden vår det også.
Den viktigste leder oppgaven du har er;
- å sette grenser
- å ta initiativer til aktiviteter, og å avslutte dem
- å holde ro i flokken
I ulveflokken ses dette tydelig under jakt, ved vandringer, og når ulvene våkner etter å ha hvilt. Her er det som oftest alfa-dyret som tar initiativet, men ikke alltid.
I en ulveflokk er det nemlig ikke ett og samme individ, som tar alle beslutningene.
Det enkelte individet i flokken gjør kun det som den har fordeler av selv.
Hvis flokklederen finner ut at det lønner seg best å handle ut fra et initiativ
fra et flokkmedlem under han i rang, - som for eksempel er ekspert i å fange et bestemt bytte, så gjør han det.
Forskjellige medlemmer av flokken kan altså ta initiativet i forskjellige situasjoner.
Men lederen er dog den, som tar de fleste initiativer. Alfa-dyret er ofte eldre og mer erfaren enn de andre, og har derfor større mulighet til å lede de andre til positive opplevelser for flokken.
En annen og meget viktig funksjon for lederen – for ikke at si et krav
– er å holde vakt, og å forsvare flokken sin.
Lederen skal jage fremmede ulver som utgjør en trussel mot valpene eller flokkens eksistens vekk. Alfa-dyret skal/må skape trygghet omkring seg.
På bakgrunn av dette, kan man spørre seg;
Hvor gode er vi mennesker egentlig til dette?
F.eks:
· vi lar hunden vår være alene i hagen
· Vi roper og skriker til den
· Vi lar små valper være alene når vi må på jobb.
· Vi anskaffer oss hunder fordi vi er redde for å være alene hjemme, eller for å gå ut i mørket
Alt dette passer veldig dårlig inn i vår rolle som leder av flokken.
Vi overlader et ansvar til hundene våre, som egentlig tilhører oss som ”alfa-dyr”.
Hvor effektivt forsvar av flokken egentlig er som lederskabsøvelse,
opplevde vi med vår gamle Schaferhund, Zako, for mange år tilbake.
Han hadde ikke særlig mye til overs for andre hannhunder. Ikke at han stupte i strupen på dem, men kom de for tett på han, var han jammen ikke nådig.
Så fikk vi vår andre hund, – Iba – og da kom det løpetider inn i bildet, og vårt lederskap måtte blir mer tydelig for flokken vår.
Når vi gikk på tur med hundene våre, gikk vi som oftest med begge hundene løse, til tross for løpetid. (Zako "parret" aldri utenom i selve brunsten).
Det hendte av og til at fremmede hannhunder kom for tett på Zako på disse turene, og vi var nødt til aktivt men bestemt få bort den fremmede huden.
Zako, som jo ikke likte andre hannhunder "under normale" omstendigheter engang, og som vi regnet med ville være mer aggressiv når ”hans tispe” var i løpetid, oppførte seg tvert imot helt eksemplarisk! Ingen aggressive utbrudd, og ingen flerrende tenner. Hvorfor???
Forklaringen ligger nok i det at vi tok det ansvaret
han forventet at vi skulle ta, som flokkledere.
Å være flokkleder handler altså ikke om å gå brutalt til verks,
det handler om hvem som bestemmer.
Aggressivitet er et avstandsøkende signal, som splitter flokken snarere enn å samle den.
Jo mer aggressivt man opptrer, jo større blir avstanden både fysisk og psykisk.
I ulveflokken vil en aggressiv adferd hurtig føre til flokkens utslettelse.
Ingen flokk ville fungere med en aggressiv leder!
En god leder er derimot den som;
· setter aktiviteter i gang
· som avslutter aktivitetene
· som holder ro i flokken.
· som sørger for å lage, og å opprettholde, regler for god oppførsel som skaper trygghet omkring seg
Lederskap handler altså om samarbeid, problemløsning, samhold og stabilitet.
Har du problemer i din hundeflokk, så tenk over om du er "et godt Alfa-dyr",
og dermed en god leder for din flokk.
|
|
|
|
|
|
